Hopp til innhold

Kjempeeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjempeeland
Vestlig kjempeeland, bukk
Nomenklatur
Taurotragus derbianus
(J.E. Gray, 1847)
Synonymi
Tragelaphus derbianus
Populærnavn
kjempeeland
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
SlektTaurotragus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar
IUCN SSC Antelope Specialist Group (2017)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, savanne
Utbredelse: Afrika
      T. d. derbianus
      T. d. gigas

Kjempeeland (Taurotragus derbianus) er en stor antilope i slekten elander (Taurotragus) og inngår i gruppen med skruehornantiloper (Tragelaphini) i underfamilien oksedyr (Bovinae), som er én av to underfamilier i kvegfamilien (Bovidae).[2] Arten, som består i kraft av to underarter, er utbredt på savanne med lauvtrær i det østre Senegal og i deler av Sentral-Afrika.

Verdens naturvernunion hevdet i 2016 at arten er er sårbar og at totalpopulasjonen består av cirka 8 400–9 800 voksne individer.[1] Populasjonen av vestlig kjempeeland (T. d. derbianus) regnes som kritisk truet,[3] mens populasjonen av østlig kjempeeland regnes som sårbar.[4]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Det er fortsatt et åpent spørsmål om kjempeeland skal klassifiserer i sin egen slekt, Taurotragus,[2] eller slik mange gjør, i slekten med buskbukker (Tragelaphus).[1] Elander (Taurotragus) har vist seg å være nærmere beslektet med storkuduer (Strepsiceros) enn buskbukker, men noen inkluderer også storkuduer som buskbukker.

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Østlig kjempeeland, okse.

Kjempeeland er et storvokst art med tydelig kjønnspreg, men begge kjønn bærer lange skruhorn.[2] Oksene blir i midlertid en del større enn de lettere bygde kuene, men kjønnene skiller seg også på andre måter.[2]

Kroppslengden utgjør cirka 220–290 cm og vekten ligger rundt 440–900 kg, avhengig av kjønn. Skulderhøyden er cirka 150–175 cm og halen utgjør cirka 90 cm. Horna kan måle opp mot 120 cm og er spisse, men den nedre delen er sterkt spiralisert (tvinnet).[2]

Østlige kjempeeland blir i snitt noe større enn den vestlige underarten.[2] Paradoksalt nok blir kjempeeland litt mindre enn eland (T. oryx), som kan veie opp mot 1 000 kg.[2]

Arten har kort og glatt pels. Den vestlige underarten har sandfarget grunnfarge med inntil 12 tynne tverrgående hvite striper fra ryggen og nedover flankene, mens den østlige underarten har klar rødbrun grunnfarge med inntil 17 tynne tverrgående hvite striper fra ryggen og nedover flankene. Hodet er normalt stort og har bredt ansatte og relativt stor ører. Begge kjønn har tydelig kjøttlapp på framhalsen, men oksens er noe større enn kuas. Lappen har sort behåring, mer så hos den vestre oksen, som er sort fra nakkekammen ned langs halen og på kjøttlappen. Arten har også svært kort og tynn man langs nakkekammen og ut over skulderpukkelen. Alle fire lemmene er lange og slanke, med tydelige sorte og hvite markeringer direkte over klauvene.[2]

Vestlig kjempeeland er i dag bare utbredt på savanne med løvtrær i Niokolo-Koba nasjonalpark i Øst-Senegal.[2] Tidligere fantes underarten også i Elfenbenskysten, Gambia, Ghana, Guinea, Mali, Sudan og Togo, men der regnes den nå som utryddet.[2] Noen hevder å ha observert en liten populasjon i området Mali, Guinea og Guinea-Bissau, men dette er ikke bekreftet.[2]

Østlig kjempeeland er utbredt på enger og savanne med løvtrær. [2]Underarten består av to populasjoner. En som hovedsakelig befinner seg nordøst i Den sentralafrikanske republikk, og en annen som befinner seg i Nord-Kamerun, der flokker tidvis krysser østgrensen til Tsjad og enkelte dyr kan nå så langt som til Nigeria.[2] En del dyr opptrer også fortsatt i Sørvest-Sudan, fra hvor de kan besøke den nordøstredelen av DR Kongo og Nordvest-Uganda.[2]

Kjempeeland ferdes ofte i blanda flokker på cirka 15–25 dyr, og flokker på opp mot 60–75 dyr har blitt observert. Voksne hanner fortrekker å leve solitært. Arten er generalist og livnærer seg av et bredt utvalg av lauv, tynne friske kvister og frukt med mer, men i svært liten grad av gress. Det er kjent at arten splitter seg opp i mindre grupper i tørketiden, da den vandrer mer og kan migrere langt for å finne nok føde, men de samler seg igjen når regntiden tar til. Dyra hviler på dagtid, da varmen kan bli intens, og beiter mest om natten og tidlig på morgenen. Under tørketiden kan artene klare seg uten vann i flere uker. Dyra er både hurtige og spretne, og kan lett forsere hindre på opp mot 150 cm.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[2][5]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2017. Tragelaphus derbianus. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T44172A50197518. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T44172A50197518.en. Accessed on 03 February 2025.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 546–549. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2017. Tragelaphus derbianus ssp. derbianus. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22056A50197188. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T22056A50197188.en. Accessed on 03 February 2025.
  4. ^ IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2017. Tragelaphus derbianus ssp. gigas. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22059A50197308. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T22059A50197308.en. Accessed on 03 February 2025.
  5. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjempeeland&oldid=24952780»