Kjell Arild Pollestad
| Kjell Arild Pollestad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1949[1] (75 år)Hå kommune | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, oversetter, teolog, skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Pontificio Istituto Biblico | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
| Utmerkelser | Cappelenprisen (1990) | ||
Kjell Arild Pollestad (født 1949) er en norsk forfatter, teolog, filolog og tidligere pater (prest) i Den katolske kirke.[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Pollestad studerte russisk og (protestantisk) teologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.theol. i 1977. Han tok deretter lisensiatgrad i katolsk teologi ved Institut Catholique de Toulouse i Frankrike i 1979. Fra 1979 til 1981 studerte han gammelorientalske språk (syrisk og koptisk) ved Pontificium Institutum Biblicum i Roma.
I 1975 konverterte han til Den katolske kirke og sluttet seg til Dominikanerordenen. Pollestad ble presteviet i Oslo i 1980. Fra 1981 til 1988 var han leder for den katolske informasjonstjenesten i Norge og fra 1988 til 1996 var han sogneprest i Den katolske menighet i Tønsberg. Han var knyttet til St. Dominikus-klosteret i Oslo fra 2000 til 2005 og til dominikanerklosteret St. Jacques i Paris fra 2005.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Slik pater Hallvard Rieber-Mohn i sin tid ble en popularisator for katolsk kultur, trosliv og tankegods i Norge, fulgte pater Pollestad i sin lærers og venns fotspor. Med essays og kåserier har han vunnet en stor leserskare. Med vennskapsforbindelser som strekker seg langt inn i kulturradikale kretser på den ene side, og tradisjonelt dypt lutherske kretser på den annen og med uttalt liberale image, gjorde Pollestad omstridt i deler av Den katolske kirke i Norge.
Som katolsk forfatter følger han den epistulariske tradisjon, idet han i kåserende bøker skriver poengterte brev og betraktninger om store og små tema, gjerne hentet fra eget liv, uten forkynnende tone, men med det religiøse aspekt som en selvsagt understrøm. I andre bøker finner leseren rene monografier over landskap og kulturer som har interessert forfatteren, som Min islandsferd (1986), og 17. mai i Samarkand (1988), mens andre som er mer bekjennende og religiøse, som Paven i Rom (1989) og Bernadette (2006). Han har også gjendiktet et utvalg av den greske dikter Konstantinos P. Kavafis til norsk. Pollestad arbeider også som oversetter og har oversatt både Snorres Kongesagaer og Odysseen av Homer.
Som forkynner, forfatter, foredragsholder og reiseleder, samt som én av tre programledere i NRKs dokumentarserie Tre muntre herrer i Roma (sammen med Thomas Thiis-Evensen og Jan E. Hansen) har Pollestad et stort publikum.
Pollestad har selv nynorsk som hovedmål, men har i sitt forfatterskap skrevet konsekvent på riksmål. Han er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Pollestad uttalte i 2018 at han arbeider med en ny bibeloversettelse til riksmål.[3]
Pollestad-saken og laisering
[rediger | rediger kilde]I 2010 skrev media om en mangeårig konflikt i den katolske kirke, der det kom frem at den katolske kirke siden midten av 1990-tallet hadde gjennomført en intern prosess mot Pollestad knyttet til påstander om at han skal ha begått «misbruk av voldelig og seksuell art» mot en annen katolsk prest som på tidspunktet for hendelsene var prestestudent. Ifølge medieomtalen hadde prosessen startet i 1996 og var grunnen til at Pollestad ikke lenger hadde sentrale posisjoner i kirken i Norge, og til at han forlot Norge i 2005. Pollestad selv har imøtegått påstanden.[4][5][6] Saken ble av media også satt i forbindelse med at Pollestad gjennom sitt forfatterskap ble oppfattet som liberal i synet på homofili. Pollestads kritikere ble beskrevet som tilhørende den konservative fløyen i kirken.[7] Den katolske kirke i Norge opplyste i mars 2019 at Pollestad i 2010 hadde søkt om laisering og om å bli løst fra sitt ordensløfte, at søknaden hadde blitt innvilget av paven i 2015, men at avgjørelsen på grunn av en saksbehandlingsfeil først hadde blitt meddelt Pollestad i oktober 2018.[2]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Lofottorsk på nonnebord, essays (1984)
- Min islandsferd (1986)
- Skål for Norge (1987)
- 17. mai i Samarkand (1988)
- Paven i Rom (1989)
- Veien til Rom – hvordan jeg ble katolikk (1990)
- Maten er halve føda (1991)
- Humørpiller. Muntre epistler i utvalg (1992)
- Pater Hilarion (1993)
- Parabol : Dagbok 1994-1996 (1996)
- Therese (1997)
- Veier overalt: Dagbok 1996–1998 (1998)
- Livet er bedre enn sitt rykte (1999)
- Middagshøyde: Dagbok 1998–2000 (2000)
- Gleden er gratis: Pollestads beste. Den norske bokklubben, (2002)
- Mestermøte. Mat mellom himmel og hav. Press (2003)
- Samtaler med Horats – dagbok 2000–2004 (2004)
- Bernadette. Piken som så jomfru Maria (2005)
- Kielland privat. Et brevportrett tegnet av ham selv (2006)
- Peters svar: kristendom for dannede hedninger og lunkne kristne (2007)
- På feil klode? – dagbok 2004-2008 (2008)
- Anklaget – dagbok 2008–2011 (2011)
- Jærsk kokebok. Mat frå fire generasjonar. (Jæren Forlag 2013)
- Eneboerliv – dagbok 2011–2014 (2014)
- Manneliv i kvinneland – dagbok 2014–2024 (2024)
Oversettelser og gjendiktninger
[rediger | rediger kilde]- Jean-Yves Leloup: Ord fra Athos (1994)
- Kirkeliv i nord før Svartedauden: Biskop Laurentius' saga (2001)
- Konstantinos P. Kavafis: Siden jeg ikke kan tale om min kjærlighet (2002)
- Fioretti: En blomsterkrans om Frans av Assisi, (Verbum 2005)
- Anton Tsjekhov: En jubileumsbok. Utvalgte tekster, (2010)
- Snorre Sturlason: Norske kongesagaer (Gyldendal 2012)
- Homer: Sangen om Odyssevs (2013)
- Petronius: Satyricon (2014)
- Grettes saga (2014)
(Bøkene er utgitt på Cappelen Damm der forlag ikke er nevnt.)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 122115149, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Pollestad laisert». Den katolske kirke (på norsk). Besøkt 28. april 2019.
- ^ «Nyoversettelse: Hele Bibelen på riksmål». Riksmålsforbundet. 15. oktober 2018. Besøkt 28. april 2019.
- ^ Kari Tone Sperstad og Lars Molteberg Glomnes (13. april 2010). «Pater Pollestad er den påståtte overgriperen». VG. Besøkt 26. juli 2012.
- ^ Kjell Arild Pollestad (12. april 2010). «Noen ord til oppklaring». Aftenposten. Besøkt 26. juli 2012.
- ^ Jørgen M. Gilbrant (7. september 2011). «Svarer på voldtektsanklagene med karakterdrap». Dagbladet. Besøkt 26. juli 2012.
- ^ Oppørt over Pollestads homo-erotiske dikt