Kjærlighetstestamentet

Kjærlighetstestament (The Testament of Love) er en allegorisk prosatekst skrevet av den engelske politikeren Thomas Usk på siste halvdel av 1300-tallet mens han satt i fengsel i Newgate i London for å rettferdiggjøre sine handlinger som hadde ført ham dit. Selv om teksten ikke er noe litterært høydepunkt^{[trenger referanse]} kaster den lys over den tidsperiode som den ble skrevet i og nevner samtidige forfattere som Geoffrey Chaucer som Usk sannsynligvis kjente. Teksten var lenge kontroversiell da den ble tilskrevet Chaucer som forfatter. Teksten berget heller ikke den reelle forfatterens liv da Usk ble henrettet den 4. mars 1388.

Først i våre dager har verket kommet ut på nytt i moderne engelsk siden W. W. Skeat gjorde den samme oppgaven i 1897. Verket eksisterer ikke i noen kopi fra Usks egen tid, men kun i William Thynnes utgave av The Works of Geoffrey Chaucer and Others i 1532, nær 150 år etter at Usk ble henrettet.

Thomas Usk spilte en mindre rolle i de politiske fraksjonsstridene i London i løpet av 1380-tallet. Først støttet han fraksjonen til de antirojalistiske handelsmennene og fungerte som deres knutepunkt med John av Gaunt. Senere snudde han om til den motstående fraksjonen ledet av Nicholas Brembre (Lord Mayor av London). Han ga en Appeal (Anke eller Appell) mot dem i 1384. Senere kom et skifte i makten ved Det nådeløse parlament og både Brembre og Usk ble fengslet og deretter henrettet. I fengselet skrev Usk et lengre filosofisk stykke i ånden til Boëthius og Chaucer og spesielt Chaucers Troilus og Criseyde som Usk antagelig fikk lese et eksemplar av mens han satt fengslet.

Kjærlighetstestament (The Testament of Love) er skrevet i første person og forteller om en samtale mellom forfatteren og en allegorisk Lady Margaret som besøker ham i fengselet. Situasjonen er analog til Boëthius som i år 523 ble arrestert og tiltalt for forræderi, og deretter henrettet året etter. I mellomtiden skrev det verket han hovedsakelig huskes for, Consolatio Philosophiae – Filosofiens trøst. Usk hadde øyensynlig lest dette verket via Chaucers oversettelse og innflytelsen er påtagelig. Det meste av første bok eller del omhandler Usk noe uklare beretning om de politiske strider som sendte ham i fengsel og hans egen rettferdiggjøring.

Dialogen mellom ham selv, fortelleren, og den fiktive kvinnelige samtalepartneren, drøfter emner som det forgjengelige i den verdslige lykksalighet, egenskapen av sann lykke og problemet med fri vilje opp mot forutbestemmelse. Utviklingen av det siste, står sentralt i tredje bok, og følger tett Sankt Anselm av Canterburys abstrakte verk DeConcordia prescientiae et praedestinationis, hvor han behandler sitt ontologiske gudsbevis og den objektive forsoningslære. Usk både oversetter og kopierte enkelte avsnitt direkte fra Anselm. I samme del imiterer han også sitt forbilde Chaucer, noe som senere skapte forvirring hos utgiverne til forfatteropphavet av teksten.

Den litterære stilen i Kjærlighetstestament er maniert tvers igjennom og hver flere lingvistiske grep er utnyttet for en planlagt effekt med en hyppighet som sannsynligvis ikke har sin parallell i en annen mellomengelsk tekst. Usk benytter en gjennomsiktig maske av allegorier og hans ynglingsmetafor er å styre et skip, og kapteins rolle i lose skipet gjennom vanskelige farvann. I en kort passasje i bok 1, kapittel 3 forteller han om sin flukt med et fra en skog befolket av monstre med allegoriske navn som Syn, Lyst, Tanke og Vilje. Flyktningen hadde opplevd en hard storm som hadde endt i et skipsforlis på en øy hvor Lady Margaret reddet ham fra fortvilelse.

Her som i resten av Kjærlighetstestament uttrykker Usk sine filosofiske betraktninger på politisk styring. Sunn styring er det høyeste politiske gode som han anerkjenner, og det motsatt av frisk styring er England generelt og London spesielt vil ende i politisk kaos:

For knowe thynge it is, al men that desyren to comen to the perfyte peace everlastyng must the peace by God commended bothe mayntayne and kepe. This peace by angels voyce was confyrmed, our God entrynge in this worlde. This as for His Testament He left to al His frendes whanne He retourned to the place from whence He came: this His Apostel amonesteth to holden, without whiche man perfytely may have none insyght. Also this God by His comyng made not peace alone betwene hevenly and erthly bodyes, but also amonge us on erthe so He peace confyrmed, that in one heed of love one body we shulde perfourme.
(Fra Bok 1)

Eksterne lenker

• Thomas Usk: the testament of love – liste av oversettelser og kritiske tekster ved R. Allen Shoaf, University of Florida (merk at ikke alle lenkene virker)