Kjærestefolkene

Kjærestefolkene (på dansk også Toppen og bolden) er et eventyr av H. C. Andersen fra 1844. Det handler om en snurrebass av mahogni som lider av ikke gjengjeldt kjærlighet til en lærball.

Eventyret ble utgitt 11. november 1843 i Nye Eventyr. Første Bind. Første Samling. 1844., som besto av Engelen, Nattergalen, Kjærestefolkene og Den grimme ælling.

Handling

En snurrebass og en lærball ligger sammen med annet leketøy i en skuff. Snurrebassen frir til ballen, men ballen avviser frieriet fordi hun mener hun fortjener et bedre parti. En dag blir ballen tatt utendørs, kastet opp i luften og forsvinner i en takrenne. Snurrebassen tror at hun har giftet seg med en svale. Da han ikke har mulighet til å få henne blir snurrebassen stadig mer forelsket. Årene går, og en dag faller snurrebassen ned i søplekassa. I søppelet ligger også ballen, som har blitt nokså medtatt av vind og vær. Hun kjenner ikke igjen den tidligere frieren, og forteller ham at hun har ligget fem år i takrenna og trukket vann før hun falt ned i søplekassa. Tjenestepiken oppdager snurrebassen i kassa og tar den med inn i huset igjen. Snurrebassens lidenskap er nå avkjølt «fordi kjærligheten forsvinner når den elskede har ligget i takrenna og trukket vann i fem år. Man vil ikke engang kjenne henne igjen hvis man møter henne i en søplekasse.»

Bakgrunn

Eventyret er en fortelling av Andersen som ikke er bygd på en tradisjonell eventyrbakgrunn. Andersen hadde hatt et forhold til Riborg Voight, datter av en dansk kjøpnann. Han fridde til henne 1830, men ble avvist, noe som førte til depresjoner og tvil. Først 13 år senere, sommeren 1843, traff han henne igjen. Han hadde i mellomtiden fått et distansert forhold til hendelsen, dette ble gjenspeilet kunstnerisk i eventyret, som han skrev høsten samme år.

Eksterne lenker

• Kjærestefolkene - original dansk tekst