Hopp til innhold

Kinas fem mektige fjell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kinas fem mektige fjell (四大佛教名山) er i taoistisk kinesisk mytologi fra før 500-tallet f.Kr. noen kinesiske hellige fjell av særlig kultisk betydning i det sentrale Kina. Det er ett fjell i midten – nær datidens hovedsteder under de tidlige kinesiske dynastier – og så ett fjell for hver himmelretning sett fra dette sentralpunkt.

For å kunne kommunisere med gudene befalte kongene at det skulle bygges taoistiske templer på toppen av hver av disse fjellene. Ifølge taoistisk tro var disse fjelltoppene bosteder for udødelige, og at magiske lingzhi-sopp som gir evig liv gror på fjellsidene, og at kraften qi er mest utpreget her.[trenger referanse]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Josef Guter. Lexikon der Götter und Symbole der Alten Chinesen. Wiesbaden: Marix. 
  • Karl Johaentges, Uli Franz. Chinas Heilige Berge. München: Frederking & Thaler. 
  • Thomas H. Hahn. Formalisierter Wilder Raum - Chinesische Berge und ihre Beschreibungen (shanzhi)Dissertation, Institut für Sinologie, Universität Heidelberg. Heidelberg. 
  • Zhang Yushu. Die Benennung der Berge in China.