Khalilullah Khalili
| Khalilullah Khalili | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1907[1][2][3][4] Kabul | ||
| Død | 4. mai 1987[4] Islamabad | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, universitetslærer, diplomat | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Afghanistan | ||
| Gravlagt | Universitetet i Kabul | ||
Khalilullah Khalili (persisk: خلیلالله خلیلی – Ḫalīlallāḥ Ḫalīlī; født 1907 i Balkh, Afghanistan, død 4. mai 1987 i Islamabad, Pakistan) var en persiskspråklig dikter, historiker, universitetsprofessor, diplomat og kongelig fortrolig fra Afghanistan. Alternative skrivemåter for navnet er Khalilollah eller Khalil Ullah. Han var den siste av de store klassiske persiskspråklige dikterne og blant de første til å introdusere moderne persisk poesi og Nimai-stil i Afghanistan. Han var opprinnelig en tadsjiker.[trenger referanse] Han hadde også kunnskap om Khorasani-stil og var en tilhenger av Farrukhi Sistani.
I motsetning til de fleste afghanske dikterne oppnådde han stor suksess i Iran, der hans utvalgte dikt har blitt publisert. Hans verk har blitt rost av berømte litterære personer og intellektuelle fra Iran. Mange ser på ham som den største persiskspråklige dikteren i nyere tid i Afghanistan. Han er også kjent for sitt hovedverk Helten fra Khorasan, en kontroversiell biografi om Habibullah Kalakānī, emir av Afghanistan i 1929.
Liv
[rediger | rediger kilde]Khalili ble født i Kabul-provinsen og kom fra samme landsby som Habibullah Kalakani.[5][6] Han skrev utelukkende på persisk og forbindes enkelte ganger med nasjonalistisk ideologi i Tadsjikistan. Han tilhørte den persisktalende Safi-klanen fra Kohistan[7] (i dag Parvan). Hans far, Mirzā Muhammad Hussein Khān, var kong Habibullah Khans finansminister og eide herskapshus i Kabul og Jalalabad, men ble senere avskjediget og hengt av Habibullah Khans sønn og etterfølger, Amanullah Khan.[5] Moren hans var datter av Abdul Qādir Khān, en regional stammeleder for Safi-klanen. Hun døde da Khalili var sju år gammel.
Khalili bodde og gikk på skole i Kabul til han var elleve, da Shah Habibullah Khan, konge av Afghanistan, ble drept, angivelig på ordre fra sin reformistiske sønn Amanullah Khan, som raskt arresterte og henrettet Khalilis far sammen med andre som var tilknyttet det forrige regimet. Som foreldreløs og uønsket i Kabul tilbrakte han de turbulente årene under Amānullāhs regime på Shamālī-sletta nord for Kabul, der han studerte klassisk litteratur og andre tradisjonelle vitenskaper med ledende forskere og begynte å skrive poesi. I 1929, da Habibullah Kalakānī – en lokal tadsjiker fra Kalakan – avsatte Amānullāh Khān, gikk Khalili med sin onkel Abdul Rahim Khan Safi, den nye guvernøren i Herat, der han ble værende i mer enn ti år.
Tidlig på 1940-tallet ble han med sin onkel Abdul Rahim Khan Safi, som hadde blitt utnevnt til en visestatsminister, til Kabul. Hans opphold i Kabul tok slutt i 1945, da noen av de eldste tilhørende Safi-klanen gjorde opprør og førte til at både onkelen og nevøen ble fengslet. Etter et år i fengsel ble Khalili løslatt og sendt i eksil til Kandahar, der han blomstret som en poet og forfatter.
På 1950-tallet fikk Khalili lov til å returnere til Kabul, der han ble utnevnt til minister for kultur og informasjon og begynte å undervise ved Universitetet i Kabul.[8] Han ble en fortrolig av kong Zahir Shah som han ofte ble med på jaktekspedisjoner.
I 1960- og 1970-årene tjenestegjorde Khalili, som var flytende i arabisk, som Afghanistans ambassadør til Saudi-Arabia og Irak. Han var medlem av den konstitusjonelle forsamlingen i 1964 og en representant fra Jabal al-Siraj.
Etter kommunistkuppet i april 1978, søkte han asyl først i Tyskland og deretter i USA der han skrev store deler av sin beste diktning om krigen i sitt hjemland. På slutten av 1980-tallet flyttet han til Islamabad i Pakistan, der han tilbrakte sine siste år. Han ble gravlagt i Peshawar ved siden av graven til pashto-poeten Rahman Baba.
Verk
[rediger | rediger kilde]Khalili var en produktiv forfatter og produserte i løpet av sin karriere et eklektisk repertoar som spenner fra poesi og fiksjon til historie og biografi. Han utga 35 bøker med dikt, inkludert hans berømte verk Aškhā wa Ḫūnhā (Tårer og blod), skrevet under sovjet-regimet, og Ayyār-e az Ḫorāsān (Helten fra Khorasan). Med unntak av et utvalg av hans kvartetter[9] og den nyere En forsamling av møll,[10] er hans poesi i stor grad fortsatt ukjent for engelsktalende lesere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119192896, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, oppført som Chalilullah Chalili, PLWABN-ID 9810696302005606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Khalil Allah Khalili, Angelicum ID 79333[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14637954g, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b L.R. Reddy, Inside Afghanistan: End of Taliban Era, APH Publishing Corporation, 2002, s. 74
- ^ David B. Edwards, Before Taliban, University of California Press, 2002, s. 312
- ^ Lynch, Stephen (2003) "Tulips in a Minefield" Afghan Relief s. 3 Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine., opprinnelig utgitt den 12. oktober 2003 i The Orange County Register, sist besøkt 17. januar 2009
- ^ "Khalilullah Khalili Dies at 79; Afghan Poet and Ex-Official" New York Times 14. mai 1987, besøkt 17. januar 2009
- ^ Khalīlī, Khalīl Allāh (1981). Quatrains of Khalilullah Khalili, Octagon Press Ltd, London, ISBN 0-863040 42 X, OCLC 11289418
- ^ Khalīlī, Khalīl Allāh (2004). An Assembly of Moths: Selected Poems of Khalilullah Khalili, Jayyad Pr., Delhi, OCLC 283802813
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ustad Khalilullah Khalili – Afghan Magazine
- (en) Restoring Poetry to Afghanistan – npr.org