Kepler-9b
Utseende
Kepler-9b | |||
---|---|---|---|
Moderstjerne | |||
Moderstjerne | Kepler-9[1] | ||
Stjernebilde | Lyren | ||
Rektascensjon (α) | 19t 2m 17.76s | ||
Deklinasjon (δ) | +38° 24′ 3.2″ | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse (mV) | ~13 | ||
Avstand | 2120 ly 650 pc | ||
Masse (m) | 1.07 M☉ | ||
Radius (r) | 1.02 R☉ | ||
Temperatur (T) | 5777 ± 61 K | ||
Metallisitet [Fe/H] | +0.12 ± 0.04 | ||
Alder | ~1 Gå | ||
Karakteristikk | |||
Masse (m) | 0.252 ± 0.013 Mj | ||
Radius (r) | 0.842 ± 0.069 Rj | ||
Bane | |||
Store halvakse | 0.140 ± 0.001 AE | ||
Eksentrisitet | 0 | ||
Periode | 19.24 dager | ||
Inklinasjon | 88.55° | ||
Oppdagelse | |||
Oppdaget | 26 august 2010, 30 september 2010 | ||
Oppdaget av | Kepler Mission team | ||
Status | Kunngjort |
Kepler-9b er en av de første planetene som ble oppdaget utenfor vårt eget solsystem (eksoplanet) av NASAs Keplerteleskop.[2][3] Planeten går i bane rundt stjernen Kepler-9 innenfor stjernebildet Lyren. Kepler-9b er den største av tre oppdagede planeter i Kepler-systemet, med en masse like under planeten Saturns. Kepler-9b og Kepler-9c fremviser et fenomen kalt baneresonans, hvor gravitasjonskraften fra hver av planetene påvirker og stabiliserer den andres bane. Planetenes oppdagelse ble kunngjort 26. august 2010.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Guillermo Torres (2010-08-27). «Modeling Kepler transit light curves as false positives: Rejection of blend scenarios for KOI-377, and strong evidence for a super-Earth-size planet in a multiple system». .
- ^ «Summary Table of Kepler Discoveries». NASA. 26. august 2010. Arkivert fra originalen 1. april 2017. Besøkt 1. september 2010.
- ^ Matthew J. Holman; m.fl. (26. august 2010). «Kepler-9: A System of Multiple Planets Transiting a Sun-Like Star, Confirmed by Timing Variations». Science. 330 (6000): 51–4. Bibcode:2010Sci...330...51H. PMID 20798283. doi:10.1126/science.1195778.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kepler-9 b – kategori av bilder, video eller lyd på Commons