Hopp til innhold

Kentisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kentisk var en sørlig dialekt av angelsaksisk som ble snakket i det angelsaksiske kongedømmet Kent (angelsaksisk: Cantaware Rīce, «kenternes rike») i tidlig middelalder i England. Kentisk var det ene av fire dialektgrupper av angelsaksisk. De andre tre var mercisk, nordhumbrisk (som kollektivt var kjent som angliske dialekter) og vestsaksisk.[1]

Hver av disse dialektene var assosiert med et uavhengig kongerike på de britiske øyer. Kentisk dialekt ble snakket i det området som er dagens grevskap Kent, Surrey, sørlige Hampshire og Isle of Wight av hovedsakelig folkegruppen jyder som innvandret til disse områdene fra dagens Danmark fra og med midten av 400-tallet.

Av disse kongerikene ble hele Northumbria og det meste av Mercia oversvømmet av nordboere fra Skandinavia, vikinger, i løpet av 800-tallet, hovedsakelig fra Danmark, men siden også fra Norge. Deler av Merica og hele Kent ble forsvart mot nordboerne, men ble deretter integrert inn i kongedømmet Wessex. På grunn av maktkonsentrasjonen og presset fra nordboerne, er det lite eller ingen skriftlige bevis på utviklingen av angelsaksiske dialekter utenfor Wessex etter kong Alfred av Wessex' forening før den språklige perioden med mellomengelsk (fra omkring begynnelsen av 1100-tallet til slutten av det 1400-tallet).[2][3][4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Campbell, Alistair (1959): Old English Grammar. London: Oxford University Press, ISBN 0-19-811943-7, s. 4
  2. ^ Skeat, W.W. (1911): English Dialects, from the Eighth Century to the Present Day. Cambridge.
  3. ^ Bennett, J.A.W. & Smithers, G.V. (1968): Early Middle English Verse and Prose. Oxford
  4. ^ Dickins, Bruce, & Wilson, R.M. (1951): Early Middle English Texts. Bowes & Bowes, Cambridge.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]