Hopp til innhold

Kennedy-klanen (miniserie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kennedy-klanen
orig. The Kennedys
Generell informasjon
SjangerHistorisk drama
Prod.land
  • Canada
  • USA
Sesonger1
Episoder8
Lengde45 (per episode)
SpråkEngelsk
Foran kamera
Medvirkende
Bak kamera
Skaper(e)Jon Cassar
Produsent
  • Michael Prupas
  • Joel Surnow
  • Jonathan Koch
  • Steve Michaels
  • Jon Cassar
  • Jamie Paul Rock
ManusStephen Kronish
RegiJon Cassar
MusikkSean Callery
FotoDavid Moxness
Sending
Produksjon
Periode3. april 2011 (2011-04-03)–10. april 2011 (2011-04-10)
TV-kanalHistory
Sideforhold16:9
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Kennedy-klanen (originaltittel: The Kennedys) er en canadisk-amerikansk miniserie fra 2011, basert på livet til familien Kennedy. I hovedrollene spiller blant annet Greg Kinnear, Katie Holmes, Barry Pepper og Tom Wilkinson. Serien er regissert av Jon Cassar. Den ble produsert for History Channel, men etter en debatt om seriens historiske korrekthet, trakk TV-kanalen seg fra prosjektet i USA. Serien hadde premiere i april 2011 på ReelzChannel og på History Television i Canada.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Regissør Cassar annonserte hovedrolleinnehaverne på Twitter-kontoen sin 29. april 2010.[1] Miniserien ble spilt inn i Toronto i Canada fra juni til september 2010. Den ble produsert av det uavhengige canadiske produksjonsselskapet Muse Entertainment og Joel Surnows produksjonsselskap.[2][3] Kennedy-klanen er den første originale skriptbaserte serien som er produsert for History Television.[3] Budsjettet var på 25 millioner dollar, men i senere tid er det blitt omtalt at produksjonen kostet 30 millioner.[3][4] Miniserien ble i hovedsak skrevet av Stephen Kronish, som tidligere hadde jobbet med Surnow og Cassar med TV-serien 24.

Historikerne Steven M. Gillon, forfatter av The Kennedy Assassination – 24 Hours After, og Robert Dallek var tilknyttet produksjonen.[5]

Kritikk

[rediger | rediger kilde]

Flere historikere kritiserte de tidlige versjonene av manuset. Det ble blant annet påpekt at manuset ikke var historisk korrekt, samt at det gav et lite flatterende inntrykk av familien Kennedy.[6] Den 16. februar 2010 opprettet filmskaperen Robert Greenwald nettsiden Stop Kennedy Smears, som en del av protesten mot Kennedy-klanen.[7][8][9] Den 24. februar 2010 meldte journalisten Dave Itzroff i The New York Times at historikeren David Talbot, hvis nyeste bok hadde blitt brukt som kilde til manuset, hadde føyd seg inn i rekken av forhåndskritikere til miniserien.[10] President John F. Kennedys rådgiver Ted Sorensen beskrev manuset som et «karakterdrap».[11] På dette tidspunktet hadde ikke engang rollene blitt utdelt.[12]

Produsenten Joel Surnow svarte på kritikken i et intervju med The Los Angeles Times, som ble publisert 17. juni 2010. Han uttalte blant annet: «De så på tidlige versjoner av manuset som ikke engang ligner på den ferdige versjonen. Det var altfor tidlig for dem å uttale seg om det.»[2]

I april 2011 skrev den britiske avisen The Daily Telegraph: «Forventningene hadde vært høye, med Greg Kinnear som herr Kennedy, Katie Holmes som førstedame og et budsjett på 30 millioner dollar. Nå som serien skal sendes på ReelzChannel på søndag er det generelt ansett for å være en katastrofe. History Channel bestemte seg for å droppe den planlagte visningen av serien i januar, og uttalte at den ikke var ‘passende’ for kanalen. Dette ble etterfulgt av en ydmykende og svært offentlig jakt på en annen kanal som ville sende den.»[13]

Visninger

[rediger | rediger kilde]

Canada

[rediger | rediger kilde]

Den 16. desember 2010 annonserte Shaw Media at Kennedy-klanen skulle forhåndsvises 3. mars 2011 i Toronto.[14] Canadian Broadcasting Corporation meldte 13. januar 2011 at Shaw Media skulle vise Kennedy-klanen i mars 2011, men at det var usikkert om den skulle sendes på History Television eller om den skulle flyttes til TV-kanalen deres, Global, eller en av de andre kabel-TV-kanalene deres, som Showcase.[4] Miniserien ble planlagt å skulle sendes ukentlig, i fire to timer lange avsnitt, med sendestart søndag 6. mars 2011 kl. 21.00 på History.[14] Den 26. januar samme året meldte journalisten John Doyle i The Globe and Mail at Kennedy-klanen skulle ha sendestart på History Television 9. mars 2011.[15] Seks dager senere ble det meldt at Stan Hubbard, adm. dir. i ReelzChannel, hadde sikret seg rettighetene til å vise miniserien i USA og at den skulle ha verdenspremiere på denne TV-kanalen. Dette førte til at den planlagte premieren på History Television i Canada i mars 2011 ble utsatt på ubestemt tid.[16] Den 1. februar 2011 annonserte Shaw Media at Kennedy-klanen skulle sendes i fire to timer lange avsnitt, med sendestart 10. april 2011 på History Television.[17]

USA

[rediger | rediger kilde]

Den 7. januar 2011 annonserte TV-kanalen History at de ikke kom til å vise Kennedy-klanen i USA, ettersom de mente at «denne dramatiseringen ikke er passende for merkevaren History».[18]

Den 10. januar slapp Michael Prupas, lederen for Muse Entertainment og en av sjefsprodusentene for miniserien, en pressemelding med motsvar til de mange kritikerne: «History Channels avgjørelse om å ikke sende programmet ble fattet lenge etter at både sjefene i TV-kanalen, samt deres faste historiker (som er ekspert på Kennedy), hadde lest og godkjent alle manus og godkjent alle de ferdige episodene. I tillegg har våre forsikringsadvokater, med ekspertise innen feil og unnlatelser, gått gjennom alle manus og redigerte episoder – og de har godkjent at alle episodene kan sendes.»[19]

På Television Critics Association-konferansen i Los Angeles i januar 2011 uttalte regissør Jon Cassar at årsaken til at Kennedy-klanen ikke kom til å bli vist på History, eller andre TV-kanaler i USA, etter hans mening var at mektige personer med tilknyting til familien Kennedy ikke likte den. Han mente at det var disse personene som brukte sin innflytelse, både politisk og på andre måter, for å forhindre at den kom til å bli vist.[20]

Republikaneren Joel Surnow, som var sjefsprodusent for miniserien, hevdet at medlemmer av familien Kennedy presset styret i History, A&E Television Networks og The Walt Disney Company. Han uttalte: «Avgjørelsen ble tatt av styret. Jeg vil ikke nevne noen ved navn. Man kan enkelt og greit si at enkelte i styret er venner med familien Kennedy.»[21] Andre kilder hevdet at det var Maria Shriver og Caroline Kennedy som kjempet for å stoppe miniserien, ved hjelp av Anne Sweeney, en av styrelederne i Disney.[21][22]

Den 12. januar avslo Showtime tilbudet om å sikre seg rettighetene til å vise Kennedy-klanen i USA.[23] To dager senere ble det meldt at DirecTVs The 101 Network vurderte å kjøpe rettighetene til miniserien.[24] Ti dager senere, den 24. januar 2011, ble det meldt at The 101 Network ikke var interessert lenger.[25] De to kabel-TV-kanalene FX og Starz skal også ha avslått rettighetene til miniserien.[16] Den 1. februar 2011 kjøpte ReelzChannel rettighetene til å vise Kennedy-klanen i USA. De planla å vise miniserien mellom 3. april og 10. april 2011.[16]

Adweek meldte at Hubbard Broadcasting, eierne av ReelzChannel, tok en stor sjanse ved å kjøpe rettighetene til Kennedy-klanen, ettersom det ble anslått at de betalte 7 millioner dollar for rettighetene til å sende miniserien, i tillegg til ytterligere 10 millioner dollar for å markedføre den.[26]

Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia ble miniserien satt opp på History UK med sendestart 7. april 2011. Tom Davidson, lederen for AETN-UK, uttalte på TV-kanalens nettside: «Det å sikre seg den britiske premieren på Kennedy-klanen er et stort kupp for History. Dramaserien, som gir liv til historien om Amerikas mest ikoniske familie, er en dristig og storslått beretning om Kennedy-dynastiet. Vi gleder oss over at britiske seere får sett den på først på History.»[27] TV-regissøren Sebastian Doggart skrev i The Daily Telegraph:

Dette er et strålende eksempel på dobbeltmoral. Hvordan kan AETN kalle serien ‘ikke passende’ for History Channel i USA, men beskrive denne ‘dristige og storslåtte beretningen’ som ‘et stort kupp’ for den britiske History? AETN har antydet at grunnen er fordi History Channel i USA er spesielt opptatt av å være en historisk sannferdig merkevare. Så hva sender kanalen denne søndagskvelden, på samme tid som Kennedy-klanen går på Reelz? Svaret: Ax Men, et realityprogram om tømmerhuggere, og Swamp People, et annet realityprogram om alligatorjegere.[22]

BBC sendte også serien i Storbritannia, både i standardoppløsning og i HD, med sendestart fredag 17. juni 2011.

Andre land

[rediger | rediger kilde]

Kennedy-klanen ble vist på SVT i Sverige, med sendestart 9. april 2011.[28][29] Deretter ble den vist på B92 i Serbia, med sendestart 6. mai 2011,[30] på RTÉ One i Irland, med sendestart 21. mai 2011 og på ABC1 i Australia, med sendestart 22. mai 2011[31]. Miniserien ble vist på History i Italia, med sendestart 7. juni 2011, og på France 3 i Frankrike samme sommeren. Deretter ble den vist på Yle TV1 i Finland, med sendestart 16. september 2011, og på NRK1 i Norge, med sendestart to dager senere[32]. I løpet av samme høsten ble den også vist på RTÉ Two i Irland. Kennedy-klanen ble vist på Cosmopolitan Television i Spania, med sendestart 29. januar 2012.[33] Deretter ble den vist på LeTV.com i Kina, med sendestart 16. mars 2012,[34] og på Jednotka i Slovakia, med sendestart 28. april 2012. Miniserien ble vist på Arte i Tyskland, med sendestart 26. juli 2012, og på History TV 18 i India i juni samme året.

Episoder

[rediger | rediger kilde]
Nr. Tittel Regi Manus Første gang sendt
1 «Joe's Revenge» Jon CassarStephen Kronish3. april 2011 (2011-04-03)
USAs ambassadør i Storbritannia, Joseph P. Kennedy sr., bedre kjent som Joe sr., førsøker i 1938 å holde landet sitt utenfor andre verdenskrig. Han gir offentlig sin støtte til Münchenavtalen, til tross for at president Franklin D. Roosevelt er motstander av den. Presidenten presser Kennedy til å trekke seg fra sin stilling i 1940. Under krigen tjenestegjør Jack ombord i en PT-109, til tross for farens opprinnelige motstand til krigen. Joe jr. dør i Operasjon Aphrodite. Joe sr. ønsker at Jack skal bli president en gang i fremtiden. 
2 «The First Campaign» Jon CassarStephen Kronish3. april 2011 (2011-04-03)
Ved hjelp av sin far blir Jack valgt inn i Representantenes hus i 1946, og deretter valgt inn i Senatet i 1952. I 1953 gifter Jack seg med Jacqueline Bouvier. Hun er på forhånd blitt advart av sin mor om at Jack, i likhet med sin far, ikke kommer til å være trofast. Jack vinner presidentvalget i 1960. Forholdene innad i familien Kennedy utforskes, inkludert det vanskelige forholdet mellom Robert F. Kennedy, bedre kjent som Bobby, og Joe. Jackie er opprørt over Jacks mange sidesprang, og ønsker skilsmisse. Joe lover henne at hvis hun minst holder ut til 1960, for å sikre Jacks politiske karriere, skal hun få 1 million dollar fra et fond. 
3 «Bay of Pigs» Jon CassarStephen Kronish5. april 2011 (2011-04-05)
John F. Kennedy jr. blir født. Bobby blir, ganske motvillig, utnevnt til justisminister, etter å latt seg presse av Joe til å akseptere stillingen. Det går ikke lang tid før Bobby havner på kant med lederen for FBI, J. Edgar Hoover. Jack settes på prøve med den mislykkede invasjonen av Bahía de Cochinos, og Joe gjør det klart overfor Bobby hvor viktig hans rolle som sin brors rådgiver er. Rose Kennedy snakker med Jackie om utfordringene ved å være gift med en mektig mann. Hoover konfronterer Kennedy-brødrene med bildebevis for Jacks flørt med Judith Campbell Exner, en kvinne med kjent tilknytning til organisert kriminalitet. 
4 «Bobby's War» Jon CassarStephen Kronish6. april 2011 (2011-04-06)
Før presidentvalget i 1960 inngår Joe en avtale med mafialederen Sam Giancana i Chicago, for å sikre at Jack vinner i Illinois. Etter en samtale med Frank Sinatra får Giancana inntrykk av at denne avtalen vil føre til at han får være i fred. I Det hvite hus lider Jack i stadig større grad grunnet Addisons sykdom, og han henvender seg til dr. Max Jacobson for å få sprøyter med amfetamin. Jackie strever med å balansere sin rolle innen familien som førstedame, så hun henvender seg også til Jacobson. Bobby lader opp til å kjempe mot organisert kriminalitet. Jack utnevner afroamerikanske Abraham Bolden til medlem i Secret Service Presidential Protective Division. Sinatra forsøker å megle med Joe på Giancana vegne. Joe avviser ham, men advarer Bobby. Administrasjonen overvåker Sovjetunionens opprusting på grensen til Øst-Berlin, som fører til at grensen stenges. Hoover spiller av et lydbåndopptak av Giancana og Johnny Roselli til Bobby, som tyder på at Joe har bedrevet valgfusk. Brødrene bestemmer seg for å distansere seg fra Joe i resten av Jacks presidentperiode. Joe på sin side hevder at han ikke har inngått en avtale med mafiaen. 
5 «Life Sentences» Jon CassarStephen Kronish7. april 2011 (2011-04-07)
Den stadig økende spenningen mellom afroamerikanere og hvite sommeren 1961 gjør at Jack ber visepresident Lyndon B. Johnson om hjelp. Segregering byr på ytterligere utfordringer for Kennedy da James Meredith vil studere ved University of Mississippi, som egentlig bare aksepterer hvite elever. Guvernør Ross R. Barnett og Ku Klux Klan fyrer opp demonstrantene, og Jack må sette inn US Marshals og deretter Nasjonalgarden, for å roe ned opptøyene i 1962. Jackie blir stadig mer avhengig av amfetamin. Jack tar dette opp med henne, og hun deler de vonde følelsene sine med ham. Joe får hjerneslag, blir pleietrengende og er ikke lenger i stand til å snakke. Mens hun pleier ham tenker Rose tilbake på datteren Rosemary. Hun hadde følelsesmessige problemer og Joe sørget for at hun ble lobotomert i 1941, uten at Rose ble informert på forhånd. Operasjonen skulle hjelpe mot angsten hennes, men Rosemary endte opp som pleietrengende og var ute av stand til å kjenne igjen foreldrene sine. 
6 «Cuban Missiles» Jon CassarStephen Kronish8. april 2011 (2011-04-08)
Kennedy-brødrene står overfor sin største utfordring da det blir oppdaget at sovjeterne bygger rakettbaser på Cuba. Den påfølgende Cubakrisen blir en stor prøvelse for Jack. Det fryktes for en atomkrig, og mange generaler ønsker å bombe Cuba, men Jack inngår i stedet en avtale med Nikita Khrusjtsjov. USA forplikter seg til å ikke angripe Cuba, samt å demontere og fjerne sine mellomdistansemissiler i Tyrkia, dersom Sovjet fjerner sine baser på Cuba. På hjemmebane må også Jack avverge en krise. Jackie er opprørt over Jacks flørt med Mary Meyer, men bestemmer seg til slutt for å fortsette ekteskapet. 
7 «Lancer and Lace» Jon CassarStephen Kronish10. april 2011 (2011-04-10)
Jack og Jackie mister sin nyfødte sønn Patrick. Jack reiser til Texas for å avkrefte ryktene om en splid i Det demokratiske partiet. Til tross for at man på forhånd fryktet for sikkerheten hans, noe som førte til at det ble tatt store foholdsregler, ble han godt mottatt. Marilyn Monroe er besatt av Jack i dagene før hun begår selvmord, og hun blir advart mot å drive utpressing av ham. Rose overtaler Joe til å trosse smertene og reise seg opp, slik at han kan hilse på barna når de kommer på besøk. Joe kollapser tilbake i stolen da han ser på TV at Jack er blitt drept av Lee Harvey Oswald. Drapsmannen er en tidligere marinesoldat som flyttet til Sovjetunionen og giftet seg med en russiske kvinne. Han skjøt Jack fra Texas School Book Depository, der han for tiden var ansatt. 
8 «My Brother's Keeper» Jon CassarStephen Kronish10. april 2011 (2011-04-10)
Jack Ruby dreper Lee Harvey Oswald på direktesendt TV, mens Bobby sitter og ser på sin TV. Bobby føler seg skyldig, og tror at Jack ble drept som følge av hans egen jakt på mafiaen. Samtidig forsøker han å trøste sin far. Bobby vinner valget som senator i New York. I 1968 stiller han som presidentkandidat. Det begynner dårlig da han taper primærvalget i Oregon. Bobby tenker tilbake på da Jack vant senatvalget i 1952 med små marginer, til tross for usikkerhet på forhånd. Bobby vinner primærvalget i California. Samme kvelden blir han drept på Ambassador Hotel, av Sirhan Sirhan. Rose sørger over Joes bortgang i 1969. 

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Canada

[rediger | rediger kilde]

John Doyle i The Globe and Mail skrev at «det er forferdelig - virkelig, utrolig kjedelig TV». Videre mente han: «Serien (laget i Canada med Muse Entertainment som produksjonsselskap) ser billig ut og er TV-drama på nivå med en såpeopera.» Doyle registrerte de mange canadiske skuespillerne i miniserien, og håpet at dette ville gi dem et karrieremessig løft. Miniserien derimot, mente han hadde fått oppmerksomhet grunnet «falske kontroverser». Doyle trodde at «History Channel i USA droppet den fordi den er dårlig TV».[35]

USA

[rediger | rediger kilde]

Miniserien fikk blandet mottakelse av kritikerne i USA. Den fikk gjennomsnittlig 50/100 på Metacritic, etter å ha blitt anmeldt av 24 kritikere, noe som tolkes som «blandet eller middelmådig mottakelse».[36]

Mark A. Perigard i Boston Herald bet seg merke i at ingen av Joseph og Rose Kennedys andre barn nevnes, inkludert den fremtidige senatoren Ted Kennedy og Kathleen Kennedy Cavendish, og at det føles som om du ser «gjennom prismet i Fringe-universet». Perigard mente at miniserien er «et absorberende, vanedannende drama, med noen gode rolletolkninger», men ikke en historisk fortelling.[37] Alessandra Stanley i The New York Times anmeldte både Kennedy-klanen og The Borgias samtidig, ettersom begge seriene hadde premiere samme dag. Hun skrev følgende om omstendighetene rundt premieren: «Det er noe vidunderlig Kennedy-aktig over det å kjempe på bakrommene for å sverte en serie som hevder at det hadde foregått en god del snusk på bakrommene i forbindelse med familien Kennedys tid i Det hvite hus.» Stanley mente at miniserien var godt laget, men til tider litt overdrevet følelsesladet. Hun trakk frem Tom Wilkinson, i rollen som Joseph Kennedy, som seriens sterkeste kort, og beskrev ham, i liket med Rodrigo Borgia, som: «En hensynsløs, tyrannisk streber som søker makt, og bruker sønnene sine til å etablere sitt styre og befeste sin arv.»[38]

Hank Stuever i Washington Post mente at miniserien «endte opp med å være like harmløs som en lek med Kennedy-papirdukker». Han påpekte også at skildringene av drapene på Kennedy-brødrene var lite blodige, med tanke på hvor voldelig Surnows andre serie, 24, er. Stuever beskrev manuset som klønete, og mente at miniserien «skisserer rollefigurene med nøyaktigheten til en tjukk sprittusj». Han advarte dem som husket de historiske hendelsene at det kunne oppleves vanskelig å se historien «gjennom Surnows og de andres ondskapsfulle blikk». Stuever anmeldte også en annen serie, Camelot, som hadde premiere tre dager før Kennedy-klanen, og bemerket: «Hvis du sjekker kalenderen så nærmer vi oss 50-årsmarkeringen for JFKs død. Dette betyr at både han, hans familie og medlemmene av hans kabinett er like fritt vilt som kong Arthur, Guinevere, Merlin og resten av gjengen, som har fått sine historier oppdatert, revidert og plyndret i flere århundrer nå.»[39]

Seertall i USA basert på Nielsen ratings

[rediger | rediger kilde]
Episode(r) Tittel Dato Antall seere
(original) 		Antall seere
(original + reprise)
1 & 2 Joe's Revenge /
The First Campaign 		3. april 2011 1 300 000[40] 1 900 000[41]
3 Bay of Pigs 5. april 2011 841 000[42] 1 773 000
4 Bobby's War 6. april 2011 806 250[43] 1 716 915
5 Life Sentences 7. april 2011 737 237[44] 1 600 000
6 Cuban Missiles 8. april 2011 Ikke kjent Ikke kjent
7 & 8 Lancer and Lace /
My Brother's Keeper 		10. april 2011 1 400 000[45] 1 900 000

Seertall i Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Miniserien ble vist på History Channel i april 2011 og i juni 2011 på BBC 2 og BBC HD. Mottakelsen var generelt sett positiv.

Episode Dato Antall seere
Episode 1 17. juni 2011 2,64 m[46]
Episode 2 17. juni 2011 2,36 m[46]
Episode 3 24. juni 2011 1,35 m[47]
Episode 4 1. juli 2011 1,32 m[48]
Episode 5 1. juli 2011 1,25 m[48]
Episode 6 8. juli 2011 1,41 m[49]
Episode 7 8. juli 2011 1,41 m[49]
Episode 8 15. juli 2011 0,98 m[50]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Pristittel Kategori Nominert Resultat
63. Primetime Emmy Awards Primetime Emmy Award for beste miniserie eller film[51] Stephen Kronish, Jamie Paul Rock, David McKillop, Dirk Hoogstra, Joel Surnow, Brian Gibson, Jonathan Koch, Christine Shipton, Michael Prupas, Jon Cassar, Tara Ellis og Steven Michaels Nominert
Primetime Emmy Award for beste mannlige hovedrolle i en miniserie eller film Greg Kinnear Nominert
Barry Pepper Vant
Primetime Emmy Award for beste mannlige birolle i en miniserie eller film Tom Wilkinson Nominert
63. Primetime Creative Arts Emmy Awards Beste frisering i en miniserie eller film Judi Cooper-Sealy og Jenny Arbour Vant
Beste sminke i en miniserie eller film (Ikke protetisk) Jordan Samuel, Colin Penman, Linda Dowds og Amanda Terry Vant
Beste lydmiks i en miniserie eller film Larold Rebhun, Frank Morrone, Henry Embry og Stephen Traub for «Lancer and Lace» Vant
Beste art direction i en miniserie eller film Mun Ying Kwun, Rocco Matteo og Enrico Campana Nominert
Beste kinematografi i en miniserie eller film David Moxness for «Life Sentences» Nominert
Beste originale kjenningsmelodi Sean Callery Nominert
26. Gemini Awards Beste dramaminiserie Nominert
Beste sminke Jordan Samuel, Colin Penman, Linda Dowds og Amanda Terry Nominert
Beste kostymedesign Nominert
Beste regi i et dramaprogram eller miniserie Jon Cassar Nominert
Beste originalmusikk i et dramaprogram, miniserie eller TV-film Sean Callery Nominert
Beste kvinnelige birolle i et dramaprogram eller miniserie[52] Diana Hardcastle Vant
Beste mannlige hovedrolle i et dramaprogram eller miniserie[52] Barry Pepper Vant
Beste fotografi i et dramaprogram eller serie[52] Vant
Beste produksjonsdesign i et fiksjonsprogram eller serie Mun Ying Kwun, Rocco Matteo og Enrico Campana Nominert
Beste lyd i et dramaprogram Larold Rebhun, Frank Morrone, Henry Embry og Stephen Traub Nominert
18. Screen Actors Guild Awards Beste mannlige skuespiller i en TV-film eller miniserie Greg Kinnear Nominert
23. Producers Guild of America Awards Årets TV-produsent for en langfilm eller serie Stephen Kronish, Jamie Paul Rock, David McKillop, Dirk Hoogstra, Joel Surnow, Brian Gibson, Jonathan Koch, Christine Shipton, Michael Prupas, Jon Cassar, Tara Ellis og Steven Michaels Nominert
64. Directors Guild of America Awards Beste regi – TV-film[53] Jon Cassar Vant
History Makers Awards Beste produksjon av et historisk drama[54] Vant

Utgivelse

[rediger | rediger kilde]

Kennedy-klanen ble utgitt på DVD i Storbritannia den 18. juli 2011, [55] og den 20. september 2011 i USA[56] og Canada[57].

Per oktober 2011 var miniserien også tilgjengelig som en app, digital nedlasting på iTunes, samt som streaming på Netflix.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cassar, Jon (29. april 2010). «Twitter / Jon Cassar: My Kennedys cast, Greg Kin ...». 
  2. ^ a b Chmielewski, Dawn C. (17. juni 2010). «'Kennedys' miniseries producer Joe Surnow breaking rules again». The Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 24. august 2010. Besøkt 22. november 2013. 
  3. ^ a b c Strauss, Marise (29. april 2010). «History, Muse ready Kennedys». Playback.ca. 
  4. ^ a b «Kennedys miniseries seeks new US buyer». Canadian Broadcasting Corporation. 11. januar 2011. Arkivert fra originalen 13. januar 2011. 
  5. ^ Entertainment Weekly, 1. april 2011.
  6. ^ Itzroff, Dave (28. april 2010). «Greg Kinnear Will Play John F. Kennedy in History Channel Miniseries». The New York Times. 
  7. ^ «Stop Kennedy Smears». Arkivert fra originalen 22. april 2018. Besøkt 7. april 2019. 
  8. ^ «Whois Record For StopKennedySmears.com». 
  9. ^ Itzroff, Dave (16. februar 2010). «Even Before Filming, Kennedy Series Stirs Anger». The New York Times. 
  10. ^ Itzroff, Dave (24. februar 2010). «Another Historian Criticizes ‘The Kennedys’». The New York Times. 
  11. ^ Johnson, Ted (16. februar 2010). «Historians Challenge Joel Surnow's "Kennedys"». wilshireandwashington.com. Arkivert fra originalen 17. desember 2010. 
  12. ^ Stein, Sam (16. februar 2010). «Kennedy Series For 'History Channel' Called Inaccurate, Vindictive». Huffington Post. 
  13. ^ Harnden, Toby (1. april 2011). «Kennedy TV series to finally air in US amid scathing reviews». The Daily Telegraph. 
  14. ^ a b «The Kennedys» (PDF). Shaw Media. 16. desember 2010. 
  15. ^ Doyle, John (26. januar 2011). «It's misery when your show disappears». Globe and Mail. 
  16. ^ a b c Belloni, Matthew (1. februar 2011). «'Kennedys' Miniseries Lands Home, Will Air on ReelzChannel (EXCLUSIVE)». The Hollywood Reporter. Arkivert fra originalen 1. februar 2011. 
  17. ^ Wild, Diane (1. februar 2011). «The Kennedys premieres on History Television April 10». TV Eh?. 
  18. ^ Belloni, Matthew (7. januar 2010). «EXCLUSIVE: History Channel Pulls 'The Kennedys'; Says Controversial Miniseries 'Not a Fit'». The Hollywood Reporter. 
  19. ^ Prupas, Michael (14. januar 2011). «Muses's Statement Regarding the Kennedys». Muse Entertainment. 
  20. ^ Brioux, Brian (13. januar 2011). «Kennedys director stunned by decision not to air series». Toronto Star. 
  21. ^ a b Belloni, Matthew (22. mars 2011). «Producer Joel Surnow Says 'Kennedys' Was Nearly Killed Because of His Political Views (Exclusive)». The Hollywood Reporter. 
  22. ^ a b Doggart, Sebastian (31. mars 2011). «How ‘The Kennedys' avoided assassination». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 5. april 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. april 2011. Besøkt 22. november 2013. 
  23. ^ Andreeva, Nellie (12. januar 2011). «Showtime Passes On 'The Kennedys'». deadline.com. 
  24. ^ Mitovich, Matt Webb (14. januar 2011). «Exclusive: DirecTV In Talks To Air The Kennedys». TVLine. 
  25. ^ Belloni, Matthew (24. januar 2011). «DirecTV Passes on 'The Kennedys'». The Hollywood Reporter. Arkivert fra originalen 1. februar 2011. 
  26. ^ Shields, Mike (4. april 2011). «Reelz Goes for Broke». Adweek. 
  27. ^ «History Releases Kennedys UK Premiere Date». BSkyB. 7. mars 2011. Arkivert fra originalen 12. mars 2011. 
  28. ^ Espinoza, Isabelle (29. mars 2011). «SVT sänder stoppade Kennedy-serien». SVT.se. Arkivert fra originalen 11. mars 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 22. november 2013. 
  29. ^ Vlessing, Etan (25. mars 2011). «The Kennedys goes international». Playback.ca. 
  30. ^ «Kenedijevi – TV B92». B92.net. 
  31. ^ Atkinson, Fran (19. mai 2011). «Katie and Camelot: too hot to handle». The Age. 
  32. ^ Falch-Nilsen, Kirsti (18. september 2011). «Stoppes i USA - på NRK i kveld». NRK.no. 
  33. ^ «Los Kennedy – Cosmopolitan TV España». Cosmopolitantv.cosmohispano.com. 17. februar 2012. Arkivert fra originalen 23. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. april 2012. Besøkt 22. november 2013. 
  34. ^ «The Kennedys». LeTV.com. Arkivert fra originalen 17. mars 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 22. november 2013. 
  35. ^ Doyle, John (4. april 2011). «The Kennedys miniseries: If politics were this boring, no one would do it». Globe and Mail. 
  36. ^ «The Kennedys». Metacritic. 
  37. ^ Perigard, Mark A. (1. april 2011). «‘Kennedys' rather liberal with ‘facts'». Boston Herald. 
  38. ^ Stanley, Alessandra (1. april 2011). «The Power Brokers: Fathers, Sons, Dynasties». The New York Times. 
  39. ^ Stuever, Hank (31. mars 2011). «TV review: About the Kennedys, like the Kennedys, but never fully ‘The Kennedys'». The Washington Post. 
  40. ^ Seidman, Robert (4. april 2011). «Updated – Premiere of "The Kennedys" + Encore Averages 1.9 Million on Reelz Channel, Sets Network Ratings Records». TV By The Numbers. Arkivert fra originalen 17. oktober 2014. Besøkt 22. november 2013. 
  41. ^ «'The Kennedys' posts record ratings on Reelz». Inside TV. 4. april 2011. 
  42. ^ Seidman, Robert (6. april 2011). «"The Kennedys" Third Episode Averages 841,000 Viewers for Reelz in First Telecast». TV By The Numbers. Arkivert fra originalen 25. oktober 2012. Besøkt 22. november 2013. 
  43. ^ «1.7 Million Total Viewers Watched “The Kennedys” Episode 4 On ReelzChannel». Hubbard Broadcasting. 7. april 2011. [død lenke]
  44. ^ «‘Kennedys' Drops 9% for Episode Five». Broadcastingcable.com. 
  45. ^ «‘Kennedys'Peaks at 1.4 Million Viewers for Finale». Broadcastingcable.com. 
  46. ^ a b Publisert lørdag 18. juni 2011, 14.36 BST (18. juni 2011). «'The Kennedys' delights 2.6m on BBC Two». Digital Spy. 
  47. ^ Publisert lørdag 25. juni 2011, 19.19 BST (25. juni 2011). «'The One Show' drowns in Wimbledon rain». Digital Spy. 
  48. ^ a b Publisert søndag 3. juli 2011, 17.01 BST (3. juli 2011). «BBC One triumphs with Wimbledon coverage». Digital Spy. 
  49. ^ a b Publisert lørdag 9. juli 2011, 15.52 BST (9. juli 2011). «Channel 4's comedy night sees audience spike». Digital Spy. 
  50. ^ Publisert lørdag 16. juli 2011, 13.23 BST (16. juli 2011). «'Who Wants To Be A Millionaire?' special performs well». Digital Spy. 
  51. ^ «2011 Primetime Emmy Award nominations». USA Today. 
  52. ^ a b c «2011 Gemini Award nominations». Tribute. Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 22. november 2013. 
  53. ^ «Jon Cassar Wins DGA Award for The Kennedys». Reelz.com. Arkivert fra originalen 12. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. august 2014. Besøkt 22. november 2013. 
  54. ^ «The Kennedys Wins History Makers Award». Reelz.com. Arkivert fra originalen 12. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. august 2014. Besøkt 22. november 2013. 
  55. ^ «The Kennedys Wins History Makers Award». Amazon UK. 
  56. ^ «The Kennedys». Amazon US. 
  57. ^ «The Kennedys». Amazon Canada. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kennedy-klanen_(miniserie)&oldid=23626455»