Sjokk (militært)

Sjokkangrep, støt- eller sjokktaktikk er begreper på en offensiv manøver som forsøker å sette fienden under psykisk press av et raskt og fullt forpliktet angrep med sikte på å forårsake fiendtlig tilbaketrekning. Aksept av en høyere grad av risiko for å oppnå et bestemt resultat, har egenverdi i sjokkhandlinger.

Pre-moderne

Sjokktaktikk ble vanligvis utført av det tunge kavaleriet, men kunne ofte oppnås også ved tungt infanteri. Den mest kjente sjokktaktikken er den middelalderske kavaleristormen eller kavalerisjokket. Dette sjokkangrepet ble gjennomført av tungt pansret kavaleri bevæpnet med lanser, vanligvis oppsittet, galopperende på full fart mot en fiende.

Kavalerisjokk

Kavalerisjokk ble innført på 1600-tallet og ble brukt av det svenske kavaleriet. Taktikken gikk ut på å skape en plog der ryttere satt kne bak kne. Dette skapte et tett sluttet ledd av ryttere. På 1700- och 1800-tallet begynte man i stedet å ri stigbøyle ved stigbøyle, men beholdt den sluttede angrepsorden. Styrken ligger i et koordinert angrep, høy hastighet og med blanke våpen.^[1]^[1] ^[2] ^[3] ^[4] ^[5]

Moderne

Etter innføringen av skytevåpen, ble bruk av kavaleriangrep som en vanlig militær taktikk forlatt. Infanteriets sjokktaktikk krevdes at man ventet med ildgiving til fienden var på svært nært hold, og ble brukt i forsvar så vel som i angrep.^[6] Favorittaktikken til hertugen av Wellington var for infanteriet til å fyre av en salve, og så gi et høyt hurra fulgt av et stormangrep.^[7]^[8] Kulminasjonen og fall av infanteristormen som taktikk skjedde under første verdenskrig, når masser av soldater utførte frontalangrep, og ofte katastrofale angrep mot nedgravde fiendtlige stillinger. Implementeringen av maskingevær gjorde denne taktikken avleggs, og bare innføringen av stridsvognen gjorde at sjokktaktikk enda en gang kunne bli levedyktig.

Berømte sjokkangrep

Angrepet gjennomført av det polske kavaleri (12. september 1683) i slaget ved Wien i den store tyrkiske krig.
Pickett's Charge (3. juli 1863) i slaget ved Gettysburg i den den amerikanske borgerkrigen.
Charge of the Light Brigade (25. oktober 1854) i slaget ved Balaklava i Krimkrigen.
Stormangrep fra 21. Lancers (2. september 1898) i slaget ved Omdurman i Mahdistopprøret: Dette var det siste kavaleriangrep utført av det britiske kavaleriet.
Slaget ved Beersheba (31. oktober 1917) i første verdenskrig: en av de siste vellykkede kavaleriangrepene i historien.
Trefningen ved Krojanty (1. september 1939) i andre verdenskrig: et kavaleriangrep som ga opphav til myten om at polsk kavaleri angrep tyske stridsvogner.

Sjokk-enheter

Kavaleriet

Hetairoi
Cataphracts
Clibanarii
Polske Husarer
Lancers
Knights
Gendarmen (historisk)

Infanteri

Mekanisert

Stridsvogner

Se også

Referanser

^ ^a ^b Chock i Nordisk familjebok (2. utgave, 1906)
^ https://snl.no/kavalerisjokk
^ https://www.naob.no/ordbok/kavalerisjokk
^ http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K_H.A.12774
^ https://www.pressreader.com/norway/kavaleriet-angriper/20180522/281573766371430
^ Griffith, P., Chapter 14 the Infantry Firefight in The Civil War soldier: a historical reader
^ Black, Jeremy, (2000) War, Past Present and Future, page 52
^ Forward into battle: fighting tactics from Waterloo to the near future

Autoritetsdata

[NF-1] Chock i Nordisk familjebok (2. utgave, 1906)

[2] ttps://snl.no/kavalerisjokk

[3] ttps://www.naob.no/ordbok/kavalerisjokk

[4] ttp://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K_H.A.12774

[5] ttps://www.pressreader.com/norway/kavaleriet-angriper/20180522/281573766371430

[6] Griffith, P., Chapter 14 the Infantry Firefight in The Civil War soldier: a historical reader

[7] Black, Jeremy, (2000) War, Past Present and Future, page 52

[8] Forward into battle: fighting tactics from Waterloo to the near future

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]