Kathleen Parlow

Kathleen Parlow
Født	20. sep. 1890; Calgary
Død	19. aug. 1963 (72 år); Oakville
Beskjeftigelse	Musikkpedagog
Nasjonalitet	Canada
	Kathleen Parlow på Commons

Kathleen Parlow Dodd, opprinnelig Kathleen Parlow (født 20. september 1890 i Fort Calgary i Alberta i Canada, død 19. august 1963 nær Toronto i Ontario) var en kanadisk fiolinist og vidunderbarn, kjent for sin enestående teknikk med fiolinen. Dette gav henne også tilnavnet «The lady of the golden bow».^[5] Selv om hun forlot Canada da hun var fire år og ikke vendte tilbake før i 1940 ble hun i blant kalt «The Canadian Violinist».^[6]

Liv og virke

Barndom

Parlows mor, Minnie, tok med henne til San Francisco da Kathleen var fire år.^[6] Hun kjøpte datteren en fiolin, og Kathleen begynte å fiolintimer hos en fetter, Conrad Coward, som var profesjonell fiolinlærer. Hun utviklet raskt sine ferdigheter på instrumentet og begynte å ta fiolinundervisning hos fiolinprofessoren Henry Holmes.

For å bli profesjonell fiolinist og begynne på en konsertkarriere flyttet Parlow til Europa, noe som også var det normale for andre i hennes situasjon i Nord-Amerika.^{[trenger referanse]} Hun ankom sammen med moren til London den 1. januar 1905. Ved et besøk på en konsert med Mischa Elman bestemte familien Parlow seg for å oppsøke Elmans lærer, Leopold von Auer. De var kommet til London med 300 dollar som var blitt samlet inn til dem av kirken i San Francisco, og det var ikke nok til å ta dem til St. Petersburg der Auer var professor. For å betale reisekostnadene lånte de penger.^[6] De reiste til Russland, og i oktober 1906 ble Kathleen Parlow den første utlendingen som begynte ved musikkonservatoriet i St. Petersburg.^{[trenger referanse]} I klassen på 45 elever var hun den eneste jenta.

Karriere

Da hun var sytten år, etter ett år på musikkonservatoriet, begynte Parlow å fremtre offentlig.^[7] Hun gav soloforestillinger i både St. Petersburg og Helsingfors. Parlow og hennes mor hadde lite penger og kunne ikke forsørge seg på annet vis.^{[trenger referanse]}

Parlow debuterte straks deretter som profesjonell fiolinist i Berlin.^[8] Deretter turnerte hun i Tyskland, Nederland og Norge. I Norge opptrådte hun for kong Haakon VII og dronning Maud. Hun ble senere en av kongeparets favoritter.^{[trenger referanse]} Hun møtte også Einar Bjørnson, en formuende nordmann som ble hennes venn og beskytter. Bjørnson kjøpte Parlow en fiolin bygd av fiolinmakeren Giuseppe Guarneri (også kjent som del Gesù) i 1735. Den kostet 2 000 pund og hadde tidligere tilhørt Giovanni Battista Viotti.^[9]

Parlow reiste med sin mor i Europa i fem år og opptrådte. Leopold von Auer forble en sterk innflytelse på henne, og hun kalte ham «Papa Auer».^{[trenger referanse]} Moren og von Auer arrangerte konserter for Parlow, iblant med dirigenter som Thomas Beecham og Bruno Walter.

I november 1910 reiste Parlow til Nord-Amerika for en turné. Hun opptrådte i New York, Philadelphia, Montréal, Québec, Ottawa og Kingston. Hennes første fremtreden med Toronto Symphony Orchestra var i februar 1911. Parlow dro så til sin fødeby i vestre Canada, og opptrådte i Calgary, Regina, Moose Jaw, Saskatoon, Edmonton, Vancouver og Victoria. Forestillingene ble hyllet.^{[trenger referanse]}

Parlow dro tilbake til London med sin mor i 1911 for flere konserter. Moren skulle forbli hennes faste reisefølge langt inn i voksenalder. Hun fremtrådte på Ostend Festival. Parlow hadde et fulltegnet program, med reiser frem og tilbake over Atlanterhavet for å opptre i Europa og Nord-Amerika. Hun deltok i en veldedighetsgalla for overlevende fra Titanic og gjorde sin første innspilling etter henvendelse fra Thomas Edison.^[7] Hun tegnet kontrakt med Columbia Records.

Familien Parlow var i England ved utbruddet av første verdenskrig. Under krigen opptrådte Parlow i nøytrale land som Nederland, Danmark, Norge og Sverige. Hun klarte å komme seg til Nord-Amerika for en turné våren 1916. Hun dro så tilbake til England, men de store reisevanskelighetene under krigen gjorde at hun ble der til 1919. Hennes tidligere lærer emigrerte til New York rundt denne tid på grunn av den politiske situasjonen i Russland, men Parlow arbeidet mindre og mindre med ham.

Parlow begynte sin femte turné i Nord-Amerika i desember 1920, og gav sin første fremtreden i radio i Seattle den 22. april.^[7] Deretter fulgte en 22 måneder lang turné til Hawaii, Indonesia, Kina, Singapore, Korea og Japan. I Japan gjorde hun innspillinger for Nipponophone.

Parlow fortsatte med turneene. Hun vendte tilbake til Europa, men i 1926 tok hun en pause. På grunn av reisebesværet, eller kanskje et brutt forhold, opphørte hun å opptre i ett år.^{[trenger referanse]} For å fornye sin karriere reiste hun til Mexico for konserter. Der ble hun hyllet av kritikerne, men hennes økonomiske situasjon forble dårlig.^{[trenger referanse]} Hennes turné i Mexico i 1929 var hennes første uten sin mor.

Senere år

«The Canadian Trio», fra venstre Nelsova, MacMillan og Parlow.

Da karrieren på konsertscenene ikke var særskilt lønnsom så Parlow seg rundt etter andre karrieremuligheter. I 1929 ble hun ansatt ved Mills College i Oakland, California.^[10] Hun fikk en æressmagistereksamen fra Mills College i 1933. Også på Mills College begynte hun å spille i strykerkvartetter, der hun spilte fiolin, og i 1935 dannet hun South Mountain Parlow Quartet.

I 1936 aksepterte Parlow en stilling ved Juilliard School of Music. Hun ble der frem til andre verdenskrig, da hun returnerte til Canada og holdt en rekke forelesninger ved Den kongelige musikkhøgskole i Toronto. Hun skrev til Ernest MacMillan om en fast stilling ved denne skolen og fikk det i 1941. Hun var også lærer for sangerinnen Gisèle LaFleche, fiolinisten Ivan Romanoff og dirigenten Victor Feldbrill.

Parlow opptrådte regelmessig med Toronto Symphony Orchestra, noe som gav ekstra inntekter.^[10] I Toronto organiserte hun «the Canadian Trio», der hun opptrådte med Zara Nelsova (cello) og sir Ernest MacMillan (piano). Trioen debuterte med en fremførelse av Schuberts trio i B-dur, Haydns trio i A-dur og Tsjajkovskijs trio i A-moll.^[11] De fikk utmerkede anmeldelser^{[trenger referanse]} og trioen fortsatte å opptre i det sørlige Ontario, samt på radio, frem til 1944.

«The Canadian Trio» tjente så mye som 750 dollar per opptreden.^[10] Inspirert av denne fremgang startet Parlow sin tredje strykerkvartett i 1942 under navnet «Parlow String Quartet».^[12] I kvartetten spilte også Isaac Mamott på cello, Samuel Hersenhoren som andrefiolinist og fiolinisten John Dembeck. Parlow gjorde alt administrativt arbeide for kvartetten, som gav konserter i Canada, både for levende publikum og på radio, men ikke reiste utenlands. Deres første fremtreden ble sendt av Canadian Broadcasting Corporation i 1943, og de spilte samme i femten år. Under denne tid forble Parlow dens leder, men de andre musikerne ble iblant skiftet på.

Da Parlows karriere begynte å dale ble hennes økonomiske situasjon gradvis dårligere, og Godfrey Ridout og andre venner av henne innrettet et fond for å støtte henne.^[12] I oktober 1959 ble hun sjef for musikkhøgskolen ved The University of Western Ontario, noe som gav hardt tiltrengt inntekt.

Hun døde den 19. august 1963. Etter hennes død ble Kathleen Parlow Scholarship opprettet, et stipendium for spillere av strengeinstrumenter ved University of Toronto, med penger fra dødsboet og salget av Parlows fiolin.^[10]

Elever av Kathleen Parlow

Kathleen Parlow sammen med sin mor i Japan.

Referanser

^ ^a ^b The Canadian Encyclopedia, Canadian Encyclopedia artikkel-ID kathleen-parlow-emc^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 21508, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Discogs, Discogs artist-ID 2708821, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xd337v, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Kathleen Parlow, violinist and teacher». Collections Canada.
^ ^a ^b ^c «Kathleen Parlow - Childhood and Education». Collections Canada.
^ ^a ^b ^c «Kathleen Parlow - Early Career and Concert Tours». Collections Canada.
^ «Parlow, Kathleen». The Canadian Encyclopedia. Arkivert fra originalen 17. august 2007.
^ «Foreign Notes». The Musical Times. 49 (783): 334–335. mai 1908.
^ ^a ^b ^c ^d «Kathleen Parlow - Teaching and Chamber Music». Collections Canada.
^ Ezra Schabas (1994). Sir Ernest Macmillan: The Importance of Being Canadian. University of Toronto Press. ISBN 0802028497.
^ ^a ^b «Kathleen Parlow - The Parlow String Quartet». Collections Canada.

Eksterne lenker

(en) Kathleen Parlow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kathleen Parlow på Discogs
(en) Kathleen Parlow på MusicBrainz

[hash-2a3134e7c1b36b07a2144e39aa7befd30cbee0cc-1] The Canadian Encyclopedia, Canadian Encyclopedia artikkel-ID kathleen-parlow-emc^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-353f758c33c3e28698e955018453ba95dbd6f96b-2] FemBio-Datenbank, FemBio-ID 21508, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b4b10351f3ee8718e7856d272f599ab5e9fb994f-3] Discogs, Discogs artist-ID 2708821, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-674829f73df656cee2028a26fb5592340fbdc40c-4] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xd337v, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] «Kathleen Parlow, violinist and teacher». Collections Canada.

[barndom-6] «Kathleen Parlow - Childhood and Education». Collections Canada.

[tidig_karriär-7] «Kathleen Parlow - Early Career and Concert Tours». Collections Canada.

[CANENC-8] «Parlow, Kathleen». The Canadian Encyclopedia. Arkivert fra originalen 17. august 2007.

[9] «Foreign Notes». The Musical Times. 49 (783): 334–335. mai 1908.

[TEACH-10] «Kathleen Parlow - Teaching and Chamber Music». Collections Canada.

[11] Ezra Schabas (1994). Sir Ernest Macmillan: The Importance of Being Canadian. University of Toronto Press. ISBN 0802028497.

[QUART-12] «Kathleen Parlow - The Parlow String Quartet». Collections Canada.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]