Kasakhstans geografi

Kasakhstans geografi
48°00′N 68°00′Ø
Grenser		Folkerepublikken Kina 1 533 km Kirgisistan 1 051 km Russland 6 846 km Turkmenistan 379 km Usbekistan 2 203 km
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		2 717 300 km² 2 669 800 km² 47 500 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Khan Tangiri 7 010 m Vpadina Kaundy -132 m
Landegrenser		12 012 km
Kystlinje		0 km. Kasakhstan grenser til Aralsjøen (1 070 km) og Kaspihavet (1 894 km)
Klima		Kontinentalklima
Kasakhstans geografi på Commons

Detaljkart over Kasakhstan

Deler av Kasakhstan (øverst) and Kirgisistan nederst. Innsjøen oppe i bildet er Balkhasjsjøen.

Kasakhstan ligger i Sentral-Asia, nordvest for Kina. Med et areal på rundt 2 717 300 km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan i sør, Russland i nord, Russland og Kaspihavet i vest og Xinjiang i Kina i øst.

Topografi og drenering

Det er stor topografisk variasjon innen Kasakhstan. Det høyeste punktet, Khan Tengri-fjellet i Tian Shan-kjeden, er 7 010 meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og Altai er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver.

Med unntak av Tobyl, Esil, og Ertis er alle Kasakhstans elver del av et elvesystem inne i landet. Enten renner de til isolerte vann og innsjøer (som Kaspihavet) eller de forsvinner inn i steppene og ørknene i Sentral- og Sør-Kasakhstan. Mange av elvene og innsjøene er sesongavhengige, de fordamper om sommeren. De tre største innsjøene er Balkhasjsjøen, en innsjø i øst som er delvis ferskvann og delvis saltvann, og Kaspihavet og Aralsjøen, som begge ligger delvis inne i Kasakhstan.

9,4 % av landområdet i Kasakhstan består av blandet steppe og skog eller skogløs steppe, primært i nordlige og vestlige deler. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2 %) eller ørken (44 %). Terrenget her er bart og erodert, med store sanddyner i Kysylkum og Moyunkum-ørknene. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet ligger noen av de lavest beliggende områdene på Jorden.

Klima

Kasakhstan er det største landet i Sentral-Asia, men har et klima som er lite variert. Bare Kaspihavet og Aralsjøen har en viss påvirkning på klimaet, ellers er det stort sett bare kontinentalt steppeklima. Aktau på østkysten av Kaspihavet har mindre enn 150 mm nedbør i året, med vind over 15 m/s (stiv kuling) mer enn 80 dager i året. Flere tiår med kunstig vanning har tappet Aralsjøen, som nå nesten er forsvunnet helt. I tillegg til å øke temperaturvariasjonene i området har dette ødelagt både økonomien og de økologiske forholdene i området.

De nordlige steppene får en del regn- og tordenbyger om sommeren, og har en årlig normalnedbør på rundt 500 mm. De sørlige delene av fjellområdene, inkludert Almaty, har ofte en våtere periode fra mars til mai etterfulgt av tordenbyger tidlig på sommeren.

Temperaturene i landet varierer mye i løpet av året, fra 40 °C om sommeren og -50 °C om vinteren, og ofte er det mye vind. Vinteren er skyet og kald, og de fleste steder får ofte temperaturer under -10 ºC. Av og til kan en fønvind strømme over fjellene og gi stigende temperaturer. Denne vinden kan derimot bli kraftig i enkelte smale daler, som Dzjungarskij i nordøstlige områder av Almaty, og her kan vinden komme opp i 45 m/s. Om sommeren kan det bli svært varmt i de lavereliggende områdene, mens områdene i høyden har behagelige temperaturer.

Miljøproblemer

Miljøet i Kasakhstan har blitt alvorlig skadet av menneskelige aktiviteter. Det meste av vannet er forurenset av industriutslipp, sprøytemidler og gjødsling, og i noen områder, radioaktivitet. De mest synlige skadene har blitt gjort på Aralsjøen, som helt opp til 1970-tallet var større enn noen av De store sjøene i Nord-Amerika (med unntak av Øvresjøen). Sjøen begynte å krympe raskt på grunn av en kraftig økning av kunstig vanning og andre inngrep på de to eneste elvene som fyller sjøen, Syr-Darja og Amu-Darja. I 1993 hadde Aralsjøen mistet rundt 60 % av volumet sitt, og dermed blitt brutt opp i tre deler som ikke lenger hadde forbindelse. Redusert saltinnhold og ødelagt habitat tok livet av fisken i sjøen, og den en gang så aktive fiskeindustrien gikk dukken. Den tidligere havnen Aralsk ligger nå 60 km fra vannkanten.

Den drastiske reduksjonen i vannmasser har økt temperaturvariasjonen i området, noe som igjen har påvirket landbruket. En større påvirkning er riktignok den salt- og sprøytemiddelholdige jorden som vinden bærer med seg så langt bortefra som Himalaya og Stillehavet. Denne sanden steriliserer effektivt jordbruksområdene, og ting kan tyde på at salt, sprøytemidler og kunstgjødsel også påvirke menneskene rundt Aralsjøen. Spedbarnsdødeligheten i området nærmer seg 10 %, mot 2,7 % i landsgjennomsnitt.

Som en kontrast har vannet i Kaspihavet steget jevnt siden 1978, uten av forskere har kunnet forklare helt hvorfor. I nordenden av sjøen har mer enn 10 000 kvadratkilometer i Atyrauprovinsen blitt oversvømt. Eksperter anslår at om vannstanden fortsetter å øke i samme tempo vil kystbyen Atyrau sammen med 88 andre befolkede områder, samt mange av Kasakhstans oljefelter, ligge under vann i 2020.

Forurensning fra industrien er til stor bekymring i Kasakhstans større industribyer, hvor aldrende fabrikker pumper ut store mengder ufiltrert forurensning i luften og grunnvannet. Den tidligere hovedstaden, Almaty, er spesielt utsatt, delvis på grunn av eksplosjonen i privatbilisme etter Kasakhstans uavhengighet.

Den største miljøtrusselen i Kasakhstan kommer fra radioaktiv stråling, spesielt i Semipalatinskregionen i nordøst, hvor Sovjetunionen testet nesten 500 atomvåpen, 116 av dem over bakken. Ofte ble slike prøvesprengninger gjennomført uten å evakuere lokalbefolkningen, mange ganger fikk de heller ikke beskjed om at de foregikk. Selv om prøvesprengningene tok slutt på 1990-tallet sliter befolkningen fortsatt med stråleforgiftning, fødselsdefekter, alvorlig anemi og leukemi.

Kilder

• (no) «Kasakhstans geografi» i Store norske leksikon

Eksterne lenker

• (en) Geography of Kazakhstan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

På Commons finnes et atlas for Kasakhstan