Karl von den Steinen
| Karl von den Steinen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mars 1855[1][2][3][4] Mülheim an der Ruhr | ||
| Død | 4. nov. 1929[1][2][3][4] (74 år) Kronberg im Taunus | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, antropolog, psykiater, universitetslærer | ||
| Barn | Marianne von den Steinen | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Cothenius-Medaille (1894) Carl-Ritter medaljen (1886) | ||
Karl von den Steinen (født 7. mars 1855 i Mülheim an der Ruhr i kongeriket Preussen, død 7. november 1929 i Kronberg im Taunus i Hessen i Tyskland) var en tysk lege, etnolog og forskningsreisende.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Tidlig karriere, tidlige forskningsreiser
[rediger | rediger kilde]Steinen var 1878-79 assistentlege ved Charitésykehuset i Berlin. Han studerte under en jordenrundtreise 1879-81 hospitalsvesenet i kulturstatene og gjorde etnografiske forskninger på flere av øyene i Stillehavet; Hawaiis øyer, Samoa, Tonga, Fiji og New Zealand.[5].
Han ledsaget i 1882 som lege og naturforsker den tyske sydpolsekspedisjonen til Sør-Georgia.
Deretter foretok han en ferd gjennom Brasil langs floden Xingú. En andre reise gjennom samme trakter (midtre Brasil) foretok han 1887-88 sammen med blant andre Paul Ehrenreich, en ferd som ble av stor betydning for kunnskapen om Brasils etnografi.
Marquesas
[rediger | rediger kilde]Han skulle senere vende tilbake til Stillehavet - i 1897–1898 var han på ekspedisjon til Marquesasøyene. Dit kom han med seilskip fra San Francisco. Hjemreise førte så om Tahiti, Rarotonga, Auckland, Apia og Honolulu og tilbake til San Francisco.[5] I årene før og etter Marquesasreisen samlet europeerer på artefakter og kunstgjenstander fra hele verden, og eksporterte mye videre til samlere og museer annetsteds også. Slik var kulturgjenstander som spyd, statuer, treskjærerarbeider og så videre ettertraktet i privatsamlinger og museer. På grunn av et forbud gitt av den franske kolonimakt og støttet av misjonærer var det i lange perioder forbudt med tatoveringer, danser, sanger og tromming som var knyttet opp i hedenske religion.
Karl von den Steinen fattet imidlertid srerk interesse for de eldre øybeboeres tatoveringer, som også kunne dekke huden fra hode til for, og han fant ut av bakgrunnen for motivvalgene. I den forbindelse sfikk han også folk til å utlegge de gamle legender, ritualer og myter. Etter reisen arbeidet han i mer enn tyve år med sitt trebinds mesterverk Die Marquesaner und ihre Kunst, hvis siste bind utkom i 1928. Karl von den Steinens nedtegnelser ble en inpuls som var med på å gjenopplive ttatoveringskunsten på øyene; og det er takket være ham att ikke bare forskere, men også moderne marquesanere, har mye av sin kunnskap om de gamle skikker i så måte.
Senere karriere
[rediger | rediger kilde]Han ble i 1891 e.o. professor i Marburg, 1900 professor i etnografi ved Berlins universitet og var fra 1904 i noen år direktør ved Museum für Völkerkunde i Berlin.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Durch Zentral-Brasilien. Expedition zur Erforschung des Schingú (1886)
- Zweite Schingúexpedition 1887-88. Die Bakairisprache (1892)
- Unter den Naturvölkern Zentralbrasiliens (1894; andre opplag 1897)
- Rudolf Virchow und die Anthropologische Gesellschaft. 1921
- Die Marquesaner und ihre Kunst: Studien über die Entwicklung primitiver Südseeornamentik nach eigenen Reiseergebnissen und dem Material der Museen. 3 Bände, Reimer, Berlin 1925–1928; Reprint: N.Y. 1969; Reprint: Fines Mundi, Saarbrücken 2006 (Digitalisate von Bd. 1 und 2 (Bodleian Libraries). Arkivert 23. desember 2015 hos Wayback Machine.), Band 2
- Band 1 Tatauierung: mit einer Geschichte der Inselgruppe und einer vergleichenden Einleitung über den polynesischen Brauch. 1925
- Band 2 Plastik: mit einer Einleitung über die „Materielle Kultur“ und einem Anhang „Ethnographische Ergänzungen“. 1928
- Band 3 Die Sammlungen. 1928
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Steinen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id steinen-karl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Marburger Professorenkatalog, Marburger Professorenkatalog ID 4850, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hf1gsf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12432515n, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Verhandlungen der Gesellschaft für Erdkunde zu Berlin. Band XXV, 1898, No. 10, S. 498