Karl Nissen
Karl Nissen | |||
---|---|---|---|
Født | 27. feb. 1879 Oslo | ||
Død | 14. mai 1920 (41 år) | ||
Beskjeftigelse | Journalist, dirigent, pianist, musikkritiker | ||
Ektefelle | Aagot Nissen | ||
Far | Oscar Nissen | ||
Mor | Erika Nissen | ||
Barn | Putti Rasmussen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Karl Nissen (født 27. februar 1879, død 14. mai 1920) var en norsk pianist og pedagog, musikkjournalist og dirigent.
Han var sønn av pianist Erika Nissen og lege Oscar Nissen, og gikk i lære hos moren.[2] Han opptrådte første gang offentlig på sin mors konsert i 1897.
Nissen studerte hos den verdenskjente Ferrucio Busoni i Berlin, og foretok konsertreiser til blant annet Berlin, Praha, Antwerpen, Odessa og flere steder i Skandinavia.[2] Han slo seg deretter til ro i hjembyen, og ga konserter med blant andre skuespilleren Gyda Christensen 1908-10. Han ga også en rekke duo-konserter sammen med pianistene Nils Larsen og Fridtjof Backer-Grøndahl, blant annet Mozarts dobbeltkonsert for to klaverer.
Karl Nissen ble i 1907 gift med skuespillerinne ved Nationaltheatret Aagot Kavli, søster av maleren Arne Kavli.[2]
Nissen var lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo. Blant hans elever var David Monrad Johansen, og Elisabeth Munthe-Kaas som debuterte 1906. Han var formann i Norske Musikklæreres Landsforbund fra 1918 til 1920.
I 1911 ble han dirigent for det blandete koret Cæciliaforeningen, etterfulgt etter sin død av Leif Halvorsen.[2] Nissen dirigerte også Musikforeningen fra 1913 til 1918 og Handelsstandens Sangforening i Oslo fra 1919 til sin død. Han var musikkanmelder i Aftenposten fra 1912 til 1917.
Karl Nissen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1912.