Kari Helene Partapuoli
Kari Helene Partapuoli | |||
---|---|---|---|
Født | 10. mai 1971 (53 år) Lena | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Kari Helene Partapuoli (født 10. mai 1971 på Lena, vokst opp på Gjøvik, bosatt i Oslo) er en norsk sosialantropolog. Hun er generalsekretær i Plan Norge fra 2018.
Hun har bakgrunn fra den danske krisesenterbevegelsen og har vært ansatt ved Dannerhuset i flere år. I sammenheng med Dannerhusets 25-årsjubileum i november 2004 utga hun boken Kvinderummet: Dannerhuset som kvindepolitisk forum og krisecenter sammen med Lea Spenceley og Britta Lindqvist.[1] Hun er tidligere leder av Indvandrer Kvindecentret i København. Partapuoli var leder for Antirasistisk Senter fra januar 2008 til juni 2013 og leder for Utviklingsfondet fra juni 2013 til august 2018.[2][3]
I 2011 fikk Partapuoli Kirkens Bymisjons Brosteinpris for sitt arbeid som leder for Antirasistisk Senter.[4] Hun fikk prisen for å være en tydelig stemme for et samfunn basert på fellesskap, forståelse og respekt i stedet for mistro og gruppetenking, het det i begrunnelsen fra Kirkens Bymisjon. I 2012 mottok hun pris for «arbeid rettet mot dialog og sameksistens» for Tea Time-kampanjen under Språk- og Kulturfestivalen. I 2013 deltok hun på vegne av Antirasistisk Senter sammen med aktivister fra organisasjonen Jurddabeassi og et miljø rundt Samisk Hus Oslo i stiftelsen av Samisk Myteknuser.[5]
Fra juni 2013 til august 2018 var hun daglig leder av Utviklingsfondet.[6] I august 2018 begynte hun som generalsekretær i Plan International Norge.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kvinderummet: Dannerhuset som kvindepolitisk forum og krisecenter
- ^ «Gjøvik-kvinne blir ny generalsekretær i Plan International Norge». www.oa.no (på norsk). 5. april 2018. Besøkt 22. september 2018.
- ^ «Norge får skryt for å støtte fattige land». Aftenposten. Besøkt 22. september 2018.
- ^ Kreativt forum Brosteinprisen 2011 til Kari Helene Partapuoli 8.12.2011
- ^ NRK.no 23.05.2013:Nødhjelp mot Samehets
- ^ utviklingsfondet.no Ansatte i Utviklingsfondet Arkivert 3. november 2013 hos Wayback Machine.