Karel Kramář
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Karel Kramář | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. des. 1860[1][2][3][4] Vysoké nad Jizerou[1][4] | ||
| Død | 26. mai 1937[5][1][2][4] (76 år) Praha[6][1][4][7] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Juridisk fakultet, Karls-universitetet i Praha[3] Sciences Po | ||
| Ektefelle | Naděžda Kramářová | ||
| Parti | Národní strana svobodomyslná | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Tsjekkoslovakia | ||
| Gravlagt | Church of the Dormition | ||
| Tsjekkoslovakias første statsminister | |||
| 14. november 1918–8. juli 1919 | |||
| Forgjenger | Stilling etablert | ||
| Etterfølger | Vlastimil Tusar | ||
| Signatur | |||
 | |||
Karel Kramář (født 27. desember 1860 i Vysoké nad Jizerou - tysk: Hochstadt an der Iser - i Østerrikes bøhmiske del, død 26. mai 1937 i Praha i Tsjekkoslovakia) var tsjekkisk politiker som var Tsjekkoslovakias første statsminister.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Karel Kramář kam fra en velstående familie som bodde i det nordlige Bøhmen, tett ved grensen til Tyskland. Foruten i Praha studerte han i Strasbourg, Berlin og i Paris (École des Sciences Politiques). Han tok i 1884 doktorgraden i jus ved Karlsuniversitetet i Praha. Han utgav i 1886 i Leipzig et viktig skrift, Papiergeld in Oesterreich seit 1848.
Politiker i dobbeltmonarkiets tid
[rediger | rediger kilde]I politikken tilhørte han, sammen med Josef Kaizl og Tomáš Garrigue Masaryk, de såkalte realistene, og det var for en stor del hans fortjeneste at denne gruppe i 1890 unngikk å gå til grunne og fant nye krefter sammen med ungtsjekkerne (Mladočeši). Som mange andre av ungtsjekkerne var russofil. Han giftet seg også russisk. Kramářs hustru var fra russisk høyborgerskap, datter av en industriherre fra Moskva; frem til 1917 eide de en overdådig villa på Krim.[8]
Tomáš Masaryk kritiserte Kramář for det selvmotsigende i å gå sterkt inn for alminnelig stemmerett og demokrati i Østerrike og hans samtidige støtte og streben etter tettere bånd til keiserautokratiet i Russland.[9] Oktobermanifestet av 1905 ble hyllet av Kramář som tegn på at Russland stod foran en liberalisering og i nær fremtid ville bli et demokrati.[10]
Fra 1891 var Kramář medlem både av den böhmiske landdagen og av det østerrikske riksrådet, der han spilte en fremtredende rolle. I 1896 ble Kramář Østerrikes finansminister.[11] Han var som politiker motstander av Østerrike-Ungarns allianse med Tyskland og knyttet tidlig forbindelse med allslaviske kretser i Russland. Han holdt fast på disse forbindelser også etter første verdenskrigs utbrudd i 1914, og håpet at en russisk seier ville føre til tsjekkernes frigjøring fra Østerrike. [12]
Kramář ble arrestert i mai 1915 som mistenkt for høyforræderi, ble dømt til døden i juli 1916, men fikk etter tronskiftet straffen omgjort til 15 års fengsel (desember samme år) og ble i juli 1917 frigitt i samband med det da utferdigede omfattende politiske amnesti.
Politiker i Tsjekko-Slovakia
[rediger | rediger kilde]Han var en av de ledende i det tsjekkoslovakiske nasjonalråd som ble opprettet i Praha i september 1918. Ved det østerrikske monarkis sammenbrudd oktober til november samme år fremtrådte dette råd som en selvstendig regjering for blant annet Böhmen og Mähren, og etter at den nye republikken Tsjekko-Slovakia ble definitivt proklamert, ble han den 16. november dens første ministerpresident. Som sådan forble han til juli 1919, da hans ministerium vek plassen for en ny regjering som var innenrikspolitisk mer radikal.
Kramář betraktet bolsjevismen som en farlig tysk kreasjon, og trodde at bolsjevikene ville forbli lojale til Tyskland. Han avviste også tanken om en sentralisering av produksjonen og den utopiske visjon om et klasseløst samfunn. Men samtidig trodde ikke Kramář at bolsjevismen hadde livskraft i det lange løp, ettersom han oppfattet den som upopulær og bare i stand til å styre ved hjelp av terror. Han håpet inderlig at Sovjetunionen ville bryte sammen allerede i hans egen levetid.[13]
Karel Kramář var den 8. januar samme år nær ved å falle som offer for et bolsjevistisk attentat. Ved fredskonferansen i Paris var han januar til juli 1919 tsjekkoslovakisk delegat. Da ble hans land også tilkjent Karpatoukraina. Han var senere år leder for det nasjonaldemokratiske parti i Tsjekkoslovakias parlament og forsøkte i det lengste å egge vestmaktene til kraftanstrengelser for å slå ned bolsjevikveldet i Russland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Archive of Fine Arts, abART person-ID 16919, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 33712[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Studenti pražských univerzit 1882–1945, Students of Prague Universities ID 1581530266865456[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01062854, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Крамарж Карел, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Seton-Watson, R.W "Karel Kramer" pages 183-189 from The Slavic and Eastern European Review, Volume 16, No. 46, July 1937 page 184.
- ^ Seton-Watson, R.W "Karel Kramer" pages 183-189 from The Slavic and Eastern European Review, Volume 16, No. 46, July 1937 page 184.
- ^ Winters, Stanley "The Young Czech Party (1874-1914): An Appraisal" pages 426-444 from Slavic Review, Vol. 28, No. 3. Sept 1969 page 439.
- ^ Seton-Watson, R.W "Karel Kramer" pages 183-189 from The Slavic and Eastern European Review, Volume 16, No. 46, July 1937 page 183.
- ^ PRECLÍK, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha, 219 str., vydalo nakladatelství Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná, Czechia) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (with Masaryk Democratic Movement cooperation, Prague), 2019, ISBN 978-80-87173-47-3,s. 8 - 48, s. 95 - 116, s. 125 - 148, s. 157-160, s. 165 - 169
- ^ Georgiev, J., Kysela, J. (ed.): Kapitoly z dějin stavovského a parlamentního zřízení (Chapters from the History of Representative and Parliamentary Institutions), Praha 2004, s. 149 – 169 – vyšlo v roce 2005.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Kramař, Karl i Nordisk familjebok (2. utgave, 1911)
- Kramař, Karl i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1924)
- Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 15. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1195.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Goldinger: «Kramář Karel». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 4, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1969, s. 202–204. (Direkte lenker: s. 202, s. 203, s. 204)
- Andreas P. Pittler: Karel Kramář – Aus der Zelle in die Regierung. In: Andreas P. Pittler (Hrsg.): Von der Donaumonarchie zum vereinten Europa. 20 Reichsratsabgeordnete, die Geschichte schrieben. Wieser, Klagenfurt 2003, ISBN 3-85129-409-2.
- Martina Winkler: Karel Kramář (1860–1937). Selbstbild, Fremdwahrnehmungen und Modernisierungsverständnis eines tschechischen Politikers. Oldenbourg, München 2002, ISBN 978-3-486-56620-8 (= Ordnungssysteme, Band 10, zugleich Dissertation an der Universität Leipzig 2002).
- Preclík, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha, 219 pages, first issue vydalo nakladatelství Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karvina, Czech Republic) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (Masaryk Democratic Movement, Prague), 2019, ISBN 978-80-87173-47-3, pages 35 – 53, 106 - 107, 111-112, 124–125, 128, 129, 132, 140–148, 184–199.