Kanban
Kanban er en måte for å begrense igangsatt arbeid i et produksjonsanlegg. En ny jobb må vente hvis antall påbegynte jobber har nådd en grense (MAX). Så snart en jobb er ferdig, kan neste ventende jobb settes i gang.
Ordet er japansk og betyr «kort» eller «tegn/signal». Det ble et kjent begrep innen logistikk utover 1970-tallet, som en av de ni hovedfunksjonene i Toyota Production System for å minimere produksjonskostnadene. Generelt sett er teknikken ikke annet enn et køsystem med blokkering, som i biltrafikk: En bilsjåfør kjører ikke videre, hvis ikke bilen foran har forflyttet seg og gitt plass.[1]
Kanban er en pullteknikk, der man drar i gang arbeid etter behov, og brukes til dels i just-in-time-produksjon (JIT). Motsetningen til Kanban er pushteknikk, der man planlegger en større produksjon for å imøtekomme langsiktige behov i markedet. Med pullteknikken produserer man kun når behovet oppstår.
Eksempel på et kanbansystem
[rediger | rediger kilde]Man har produksjon av et hvilket som helst produkt. Operatøren har to hyller, én på hver side av operatørens arbeidsområde. Råmaterialene plasseres på den ene hyllen, og når operatøren er ferdig med sitt arbeid, legges resultatet (hans ferdig tilvirkede produkt) på den andre hyllen. Disse to hyllene fungerer nå som kanban. Hyllen med ferdig tilvirkede produkter avspeiler kundens behov, slik at når denne hyllen er tom, må operatøren produsere mer. Det samme gjelder på operatørens inngående hylle: Når denne hyllen er tom, må en ansvarlig sørge for å fylle opp med råmaterialer. Disse hyllene skal til enhver tid ikke romme mer enn kundens behov, optimalt ett eksemplar eller objekt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wallace J. Hopp og Mark L. Spearman (2004). «To pull or not to pull. What is the question?» (PDF). Jnl. of Manufacturing & Service Operations Management: 133-148. Arkivert fra originalen (PDF) 24. mars 2012. Besøkt 18. mars 2012.