Kalkant
En kalkant (fra latin calcare, å trykke noe ned), også kalt belgtreder[1], orkestertjener[1] eller belgtråkker, var tittelen på den eller de personene som opererte blåsebelgene i et kirkeorgel. På mindre orgelpositiver kunne belgene bli drevet for hånd, eventuelt også av organisten selv, da ved bruk av fotpedaler. I større kirkeorgler var flere personer sysselsatt med å tråkke store blåsebelger når orgelet skulle spilles. Et eget signalanlegg, ofte en ringeklokke operert av organisten med en klokkesnor, varslet kalkantene om at instrumentet skulle spilles.
Siden det var kostbart å lønne kalkanter måtte organistene vanligvis øve på andre tangentinstrumenter, for eksempel klavikord eller cembalo. I et kommunebudsjett fra Voss for 1907 er det budsjettert med at kalkanten lønnes tilsvarende som ringeren og kirketjeneren; den samlede posten for disse tre stillingene – som det er påregnelig at var deltidsstillinger som innehaverne hadde ved siden av annet arbeid – er på 138 kroner.[2]
Fra midten av det nittende århundret ble belgene gradvis erstattet av kompressorer drevet av dampmotorer og etterhvert elektriske motorer. Dette gjorde det mulig for organistene å øve mer regelmessig på selve orgelet.
I de fleste moderne kirkeorgler er elektriske motorer den eneste luftforsyningen. Men enkelte steder er den gamle manuelle driften beholdt som et alternativ, for eksempel i Glogerorgelet i Kongsberg kirke der de manuelle belgene fortsatt benyttes jevnlig, blant annet på enkelte konserter.
Avledet betydning
[rediger | rediger kilde]Ordet «kalkant» eller «calcant» kan også være en kortform av betegnelsene «calcantklokke» og «calcantvekker», som viser til et av registertrekkene i et pipeorgel.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Andersen, Knut Albrigt (1993). Tysk-norsk ordliste for musikere. Bergen: Alma mater. ISBN 8241901291.
- ^ «Herredets Budget for 1807». Voss Avis. Voss. 25. september 1906.
- ^ Winter-Hjelm, Otto (1920). Musikalsk Real-Ordbog. Oslo: Norsk Musikforlag.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Kalkant» i Store norske leksikon