Kalat (fyrstestat)
| Khanatet Kalat | ||||
| Fyrstestat | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
 | ||||
| Hovedstad | Kalat | |||
| Språk | Balutsji, brahui, dehwar | |||
| Religion | Islam (96,8%) | |||
| Styreform | Monarki | |||
| Historisk periode | Mogulriket Kolonitidens India | |||
| - Grunnlagt | 1626 | |||
| - Opphørte | 1948 | |||
| Areal | ||||
| - 1901 | 185 425 km² | |||
| Innbyggere | ||||
| - 1901 est. | 372 531 | |||
| Befolkningstetthet | 2 /km² | |||
| I dag en del av | provinsen Balutsjistan i Pakistan | |||
Kalat (balutsji: قلات) var en fyrstestat i Balutsjistan i det som i dag er Pakistan. Kalat ble styrt av en khan og omtales derfor som et khanat. Staten ble grunnlagt i siste halvdel av 1600-tallet og eksisterte til den ble innlemmet i Pakistan i 1948. Den hadde i 1901 et areal på 185 425 km2 og en befolkning på 372 531. Byen Kalat var hovedstad.
Geografi, samfunns- og næringsforhold
[rediger | rediger kilde]
Kalat besto av tre regioner: De to fjellrike, tørre og karrige regionene Sarawan og Jhalawan, samt det tørre, flate lavlandet Kachhi.[1] Flomvannet i elvene i Kachhi ble utnyttet til jordbruk.
Khanen av Kalat var også nominelt herre over herskerne av fyrstestatene Kharan, Las Bela og Makran.[2] Britene leide områdene Quetta, Nushki og Nasirabad på permanent basis og betalte khanen for dette.[3] Retten til å kreve avgifter for passasje gjennom Bolanpasset ble også overdratt til britene mot en årlig avgift til khanen.
Befolkningen i Kalat tilhørte ulike etniske grupper med ulike språk, i hovedsak brahui, balutsji og dehwar, der de to første for det meste var nomadiske stammefolk og den tredje fastboende jordbrukere.[1] Staten hadde en befolkning som nesten helt var muslimer (96,8% i 1941).
Kalat hadde eget myntvesen.[1] Det var imidlertid lite penger i omløp og naturalhusholdning var utbredt.[3] Landskyld og andre skatter ble betalt i naturalier.
Det fantes lenge ikke noe skolevesen i Kalat og i 1908 eksisterte det ingen ordinære skoler.[3] Et lite antall gutter fikk skolegang i moskeene. Helsevesenet besto i 1908 av to apotek.
Hovedstaden Kalat hadde tidlig på 1900-tallet omkring 2 000 innbyggere, av disse var de fleste soldater med tilhørende.[4]
Politikk og forvaltning
[rediger | rediger kilde]Staten ble etablert i siste halvdel av 1600-tallet og mir Ahmad, som regjerte fra 1666, regnes som grunnlegger.[3] Den forble imidlertid underlagt afghanerkongene i Kandahar eller stormogulen i Delhi. Staten ble grunnlagt på en allianse mellom khandynastiet og dehwarene, som var jordbrukere.[1] Det var en løs statsdannelse, av britene kalt Brahui-konføderasjonen, som utviklet en sentraladministrasjon omkring hoffet, men som aldri strakte sin autoritet ned til stammemedlemmene. Khanen forholdt seg til stammelederne og stammene forble selvstendige i indre anliggender,[1] en situasjon som vedvarte i tiden staten eksisterte. Det var hyppige opprør og så sent som i 1901 måtte et slikt slås ned av britiske tropper.
I 1784 avsto Nasir I Gwadar ved Omanbukta til sultanen av Oman.[5]
Britene var interessert i området på bakgrunn av frykten de hadde for russisk ekspansjon fra Sentral-Asia mot Indiahavet.[6] I 1839 fikk de en avtale om fri passasje gjennom Kalat, slik at de kunne marsjere mot Afghanistan. Avtalen ble imidlertid ikke respektert, britene gikk til angrep på Kalat by og khanen ble drept. Den nye khanen måtte anerkjenne britenes overhøyhet. En traktat fulgte i 1854 og igjen i 1876.[7]
Etter dette ble Kalat en fyrstestat underordnet det britiske herredømmet i India. Fyrsten fikk rett til en salutt på 19 skudd. Khanen av Kalat fikk direkte representasjon i Fyrstekammeret da dette ble opprettet i 1921.[8]
Ved Indias selvstendighet og deling ble fyrstestatene integrert i enten India eller Pakistan. Kalat hadde muslimsk befolkning og lå i området som sognet til den nye staten Pakistan. I Kalat hersket det imidlertid intet ønske om å gå med i Pakistan. Isteden fantes et utbredt ønske om selvstendighet for Kalat. I august 1947 erklærte khan Ahmad Yar Kalat for selvstendig. Han fikk støtte fra Kalat State National Party, som var flertallsparti i det nyopprettede parlamentet.[9] Selvstendigheten ble imidlertid kortvarig og i april 1948 tok pakistanske militærstyrker kontroll over Kalat og tvang khanen til å undertegne tiltredelsesdokumentet som sluttet Kalat til Pakistan.[10]
Herskere
[rediger | rediger kilde]De tidligste herskerne omtales med tittelen mir. Fra kongen av Afghanistan fikk Nasir I, som tok tittelen khan, titlene beglar begi (ledernes leder) og wali (guvernør).[7] Herskerne av Kalat var:[11]
- Ahmad I 1666–1696
- Mihrab I 1696–1699
- Samandar 1698–1714
- Ahmad I 1714–1716
- Abd Alla 1716–1731
- Mahabat 1731–1741
- Nasir I 1741–1795
- Mahmud I 1795–1821
- Mihrab II 1821–1839
- Shah Nawaz 1839–1840
- Nasir II 1840–1857
- Khudadad 1857–1863 (1. regjeringsperiode)
- Sherdil 1863–1864
- Khudadad 1864–1893 (2. regjeringsperiode)
- Mahmud II 1893–1931
- Azam Jam 1931–1933
- Ahmad Yar 1933–1948
Senere skjebne
[rediger | rediger kilde]Kalat ble i 1948 tvunget inn i Pakistan under trussel om bruk av militærmakt.[12] Kalat, Kharan, Las Bela og Makran gikk i 1952 sammen til Unionen av Balusjistanstater, som varte til 1955. Integrasjonen av Kalat i Pakistan ble problematisk. I 1958 kom det til opprør, med khanen støttet av stammefolk. Under Zulfikar Ali Bhutto ble imidlertid khanen utnevnt til provinsguvernør i Balutsjistan.[13]
Territoriet som tilhørte fyrstestaten er nå en del av provinsen Balutsjistan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Nina Swidler: «The Development of the Kalat Khanate», Journal of Asian and African Stucies, årg. 7, nr. 1–2, 1972, s. 115–121.
- ^ Iftikhar H. Malik: History of Pakistan, Westport, CT: Greenwood Press, 2008, s. 133.
- ^ a b c d «Baluchistan. History» i Imperial Gazetteer of India, bind 14, Oxford: Clarendon Press, 1908, s. 274ff.
- ^ «Kalat Town», Imperial Gazetteer of India, bd. 14, Oxford: Clarendon Press, 1908, s. 305f.
- ^ James Onley: Arabian Frontier of the British Raj. Merchants, Rulers, and the British in the Nineteenth-Century Gulf, Oxford: Oxford University Press, 2007, s. 233.
- ^ Nina Swidler: «Kalat: the political economy of a tribal cheifdom», American Ethnologist, årg. 19, nr. 3, 1992, s. 553–570.
- ^ a b «Kalat State» i Imperial Gazetteer of India, bind 6, Oxford: Clarendon Press, 1908, s. 276ff.
- ^ R. P. Bhargava: The Chamber of Princes, New Delhi: Northern Book Centre, 1991 (gjenutgivelse av doktorgradsavhandling fra 1943), s. 60.
- ^ Paul Titus og Nina Swidler: «Knights, Not Pawns: Ethno-Nationalism and Regional Dynamics in Post-Colonial Balochistan»[død lenke], International Journal of Middle East Studies, årg. 32, nr. 1, 2000, s. 47–69.
- ^ Owen Bennett Jones: Pakistan. Eye of the Storm, London: Yale University Press, 2003, s. 132.
- ^ David Henige: Princely States of India: A Guide to Chronology and Rulers, Bangkok: Orchid Press, 2004, s. 94.
- ^ Ian Copland: «The Princely States, the Muslim League, and the Partition of India in 1947», The International History Review, årgang 13, nr. 1, 1991, s. 38–69.
- ^ William L. Richter: «Traditional Rulers in Post-Traditional Societies: The Princes of India and Pakistan», i Robin Jeffrey (red.): People, princes and paramount power. Society and politics in the Indian princely states, Delhi: Oxford University Press, 1978, s. 342.
