Kain Tapper
| Kain Tapper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juni 1930[1][2][3][4] Helsingfors Saarijärvi[5] | ||
| Død | 17. aug. 2004[2] (74 år) Helsingfors[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, fotograf, billedkunstner | ||
| Nasjonalitet | Finland Canada[6] | ||
| Utmerkelser | Pro Finlandia (1976)[7] Prins Eugen-medaljen (1967)[8] | ||
Kain Tapper (født 6. juni 1930 i Saarijärvi, død 17. august 2004 i Helsingfors) var en finsk billedhugger, som beskrives som en nøkkelperson i finsk modernistisk kunst.[9]
Tapper hogger, skraverer og snitter i sine sammenlimte volumer. Han styrer suverent unna den pyntelige patina som gir anstrøk av antikvitet, og arbeider fram teksturer som veksler fra det hudnært sanselige via det eterisk flyktige mot forgjengelighetens tilstander av erosjon og utslokning. «Kain Tapper er den eneste som kan skulptere morgenduggen,» har hans svenske kollega Torsten Renqvist sagt om den finske kunstneren. Denne formale følsomheten sitrer ikke bare i treets overflater, som dessuten kan rispes av «sår» og bule med betente «arr». Den tegner seg også i vart varierte konturer, ruger lik iboende spenning i volumer som retter seg med sin vekt, eller bøyes som av tyngde og materialtrøtthet..
Han var utdannet ved Finlands konstakademi 1955, ble senere professor samme sted.
Hans altertavle «Golgatas klippe» til Orivesi kirke (1961) er et relieff i bjørk, og var det første abstrakte skulpturverk i en finsk kirke.[11] Han har også laget en realistisk portrettstatue av Jean Sibelius (1963), laget den nonfigurative «Gråtende stein» i hjembygda til minne om kunstneren Tarmo Mann, og utformet plassen foran operaen i Helsingfors. Han er særlig kjent for sine massive bautasteiner i stein[12] og tre.[13] Tappers 70 m lange «Tidens strøm» (2000) i cortenstål står på torget i Åbo.[14]
Han mottok Prins Eugen-medaljen i 1967 og flere andre utmerkelser. Han er unnkjøpt av Göteborgs Konstmuseum, Ateneum og Museet for samtidskunst. Brødrene Marko og Harri er kjente forfattere, og brødrenes barndomshjem i Saarijärvi er bevart som museum.[15]
Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «En ny samtale» i Vega kommune.[16] I Norge har han ellers stilt ut i Galleri Chrstian Dam, Oslo (2002), Kunstnernes Hus, Henie-Onstad Kunstsenter (1996) og på Norsk Skogbruksmuseum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Kain Tapper», Biografisk leksikon for Finland ID 4281-1416928956887[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 157522, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tapper, Kain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 13922, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.blf.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ NMVW:s samlinger, oppført som Canadees, NMVW-ID 66396, besøkt 16. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ ritarikunnat.fi, besøkt 30. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kungahuset.se, ordnar och medaljer, besøkt 30. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «lonnstromintaidemuseo.fi». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 13. mars 2012.
- ^ Anmeldelse av utstilling på Henie Onstad; i Dagbladet, 1.2.1996
- ^ (no) «Kain Tapper» i Store norske leksikon
- ^ flickr
- ^ Finnish Cultural Institute in New York Kain Tapper: Tombs in Wood[død lenke]
- ^ Wäinö Aaltosen museo[død lenke]
- ^ saarijarvi.fi Juhola[død lenke]
- ^ skulpturlandskap.no Arkivert 7. august 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Kain Tapper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Kain Tapper». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4281-1416928956887.