Hopp til innhold

Kai G. Henriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kai G. Henriksen
FødtKai Henning Gjesdal Henriksen
21. mai 1956Rediger på Wikidata
Tromsdalen
Død27. mai 2016Rediger på Wikidata (60 år)
BeskjeftigelsePolitiker, statsviter, direktør, økonom Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHarvard Business School (1992) (akademisk grad: Master of Business Administration)
Universitetet i Oslo (1984) (akademisk grad: cand.polit.)
PartiHøyre
NasjonalitetNorge

Kai Henning Gjesdal Henriksen (1956–2016) var en norsk næringslivsmann og politiker (H).

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Henriksen ble født i Tromsdalen og vokste opp på Bøler og Furuset i Oslo, senere i Ski.[1][2]

Henriksen meldte seg inn i Unge Høyre mens han gikk Ski gymnas.[3] Han var formann i Akershus Unge Høyre fra 1979 til 1980, og i 1979 ble han valgt inn i både Ski kommunestyre og Akershus fylkesting.[4]

Henriksen ble valgt inn i Unge Høyres sentralstyre i 1980. Han var viseformann fra 1982 til 1984 og formann fra 1984 til 1986.[4] Han var personlig sekretær for utenriksminister Svenn Stray Willoch-regjeringen våren 1986, så for Høyres formann Rolf Presthus fra 1986 til 1988 og for handelsminister Kaci Kullmann Five i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990.[5] Han møtte 40 dager som vara på Stortinget i perioden 1985–1989.[6]

Han ble cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap med fransk og offentlig rett fra Universitetet i Oslo i 1984 og MBA-kandidat fra Harvard Business School fra 1992.[7]

Henriksen var prosjektleder i McKinsey & Company fra 1992 til 1995,[7] markedsdirektør i Avanse Forvaltning fra 1995 til 1997,[7] administrerende direktør i Storebrand Bank fra 1997 til 2003,[7] administrerende direktør i DLA Piper fra 2003 til 2006 og administrerende direktør i Vinmonopolet fra 2006 og til sin død i 2016.[8]

I november 2014 ble Henriksen tildelt HR Norges pris «Kunsten å lede».[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Myklemyr, Anita (19. mars 2010). «Vinmonopolisten». Ukeavisen Ledelse: 20–21. 
  2. ^ «Polsjefen spytter ut det meste». Østlandets Blad. 10. juni 2013. Besøkt 31. oktober 2024. 
  3. ^ Skartveit, Hanne; Nyquist, Finn Oluf (13. september 1992). «Flukten fra politikken». Verdens Gang: 20–24. 
  4. ^ a b Warmedal, Morten Møller (14. juli 1984). «Trombonist vil blåse liv i Høyre». Aftenposten (aften utg.): 4. 
  5. ^ «Ny direktør i Vinmonopolet». Dagens Næringsliv. 21. april 2006. Arkivert fra originalen 14. februar 2012. Besøkt 1. februar 2013. 
  6. ^ «Kai G. Henriksen». Stortinget.no. 
  7. ^ a b c d Martinsen, Glenn og Slinning, Laila (red.) (2002). Hvem er hvem i norsk næringsliv 2003. Oslo: Hegnar Media. s. 82. ISBN 82-7146-086-2. 
  8. ^ Aldridge, Øystein (27. mai 2016). «Sjefen for Vinmonopolet døde i natt». Aftenposten. Besøkt 27. mai 2016. 
  9. ^ «HR Norges utmerkelse «Kunsten å lede 2014» tildeles Kai G. Henriksen». HR Norge - Utvikler mennesker og organisasjoner. Arkivert fra originalen 31. mai 2016. Besøkt 1. mai 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kai_G._Henriksen&oldid=24773284»