Kachi-kachi Yama
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kachi-Kachi Yama (かちかち山) betyr «ildsprakende fjell» (kachi-kachi er lydord for lyden et brennende bål lager og yama betyr «fjell»), og er et japansk eventyr.
Historien
[rediger | rediger kilde]En mann fanger en tanuki i åkeren sin og binder den fast til et tre for å drepe og spise den senere. Da mannen dro inn til byen, gråt og klagde tanukien, og ba mannens kone om å sette ham fri mot at han lovde å aldri sette fot i åkeren deres igjen. Konen gikk til slutt med på dette, bare for å bli drept av den falske skapningen til gjengjeld. Men istedenfor å rømme, la tanukien en grusom plan.
Ved hjelp av sine forvandlingsevner, tok dyret den døde kvinnens form, og kokte opp en gryte med kjøttet hennes. Da mannen kom hjem, serverte tanukien ham maten. Etter måltidet bemerket mannen hvor godt det hadde smakt, og tanukien forvandlet seg tilbake og sa spottende: «Det var meg du skulle spise, men du har akkurat spist din egen hustru isteden!» Med det forlot det ondskapsfulle vesenet den stakkars, sjokkerte mannen.
Tilfeldigvis bodde det en kanin like ved, som lenge hadde vært en god venn av det uheldige ekteparet. Da kaninen hørte hva som hadde skjedd, dro han til mannen og fortalte ham: «Jeg skal hevne din kones død for deg!». Så dro kaninen ut og fant tanukien. Han gav seg ut for å være en venn, men fant på alle slags ting for å gjøre tilværelsen ubehagelig for tanukien, som for eksempel å slippe et vepsebol ned på ham.
Historiens tittel kommer av en ekstra smertefull spøk kaninen gjennomførte. Tanukien bar en tung bør med brensel på ryggen som skulle brukes til å lage leirbål om kvelden. Byrden var så tung at han ikke merket at kaninen tente på veden. Snart kunne han høre sprakingen fra flammene.
«Hva er den lyden?» spurte tanukien
«Det er Kachi-Kachi Yama» svarte kaninen. «Vi er like ved det, så det er ikke rart du kan høre det!»
Til slutt nådde ilden tanukiens rygg, og brente ham alvorlig, men det drepte ham ikke.
Etter alle de fæle tingene kaninen hadde gjort mot ham, utfordret tanukien kaninen til en kamp om livet for å vise hvem som var best. De skulle bygge en båt hver og det var om å gjøre å komme først over til den andre siden av en innsjø. Kaninen skar ut sin båt av en trestamme, mens den tåpelige tanukien lagde sin av leire.
De to konkurrentene fikk begge en god start, men så snart de nådde midten av innsjøen, oppløste tanukiens leirbåt seg. Mens tanukien strevde for å holde seg flytende, erklærte kaninen at han var en venn av menneskeparet, og at dette var straff for tanukiens gjerninger. Da kaninen var dratt, druknet den andre skapningen.