Kåre Martinsen
| Kåre Martinsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1917 Trondheim | ||
| Død | 4. juni 1991 (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Provokatør, frontkjemper, vulkanisering | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sonderabteilung Lola | ||
Kåre Martinsen (1917–1991) var en norsk provokatør og frontkjemper under andre verdenskrig. Han er mest kjent for sin tilknytning til Rinnanbanden, en kollaboratørgruppe som opererte med tysk sikkerhetspoliti i Norge under krigen. Martinsen ble rekruttert i november 1943 og deltok i flere aksjoner og etterforskninger. Etter krigen ble han dømt for landssvik og fikk en livstidsdom med tvangsarbeid.[1]
Tidlig liv og bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kåre Martinsen ble født i Trondheim den 28. november 1917. Han arbeidet som vulkanisør og hadde også erfaring med bygningsarbeid. Martinsen deltok som sanitetsmann i vinterkrigen i Finland (1939-1940) og var involvert i krigshandlingene i Nord-Trøndelag under den andre verdenskrig. Han forsøkte å flykte til Sverige i 1941, men ble arrestert i Brekken.[2][3]
Den Norske Legion og SS Pansergrenaderregiment
[rediger | rediger kilde]I november 1941 vervet Martinsen seg som frontkjemper i Den norske legion. Etter en øvelsesleir i Hallingdal ble han sendt til Tyskland og deretter til Lenin-gradfronten, hvor han ble såret. Han ble senere overført til SS Pansergrenaderregiment Norge og dimittert i oktober 1943.[2][3]
Tjeneste i Rinnanbanden
[rediger | rediger kilde]Martinsen ble en del av Rinnanbanden i november 1943 og arbeidet i denne kapasitets til mai 1945. Banden, ledet av Henry Rinnan, samarbeidet med det tyske sikkerhetspolitiet. Martinsen var med i flere spion- og arrestasjonsaksjoner og hadde en sentral rolle i Rinnanbandens aktiviteter, inkludert flere provokasjonsreiser og arrestasjoner.[2][3]
Arrestasjon og rettsoppgjør
[rediger | rediger kilde]Etter Tysklands kapitulasjon i mai 1945, deltok Martinsen i en mislykket flukt fra Trondheim sammen med andre medlemmer av Rinnanbanden. Han ble arrestert den 14. mai 1945 i Verdalsfjellene etter en serie arrestasjoner av politistyrker. Martinsen ble dømt til livsvarig straffearbeid og sonet i Akershus landsfengsel fra 3. august 1947. Det er ikke kjent når han ble løslatt.[2][3]
Krigsforbrytelser og rettsprosess
[rediger | rediger kilde]Martinsen ble tiltalt som nummer 22 i landssvikoppgjøret. Under rettssakene og etterforskningene ble han knyttet til flere krigsforbrytelser, inkludert samarbeid med tyskerne og deltagelse i tortur og arrestasjoner. Han innrømmet å ha deltatt i flere aksjoner mot motstandsfolk og hadde også vært med på å lede aksjoner på Dombås og i Gudbrandsdal.[2][3]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Martinsen ble ansett som en av de mest fremtredende medlemmene av Rinnanbanden og var en del av en av de mest beryktede kollaboratørgruppene under andre verdenskrig. Etter krigen ble han dømt og straffet for sine handlinger.[2] Han døde den 4. juni 1991.[1]