Jungmann

Jungmann var tidligere en stillingstittel i en skipsbesetning. Tre års fartstid som dekksmannskap ga rett til å mønstre som matros, og en jungmansstilling var det andre av tre trinn i de første tre årene. Det første var dekksgutt og det tredje var lettmatros. En jungmann deltok i ordinært dekksarbeid sammen med resten av dekksmannskapet under ledelse av en styrmann eller av båtsmannen.

I praksis ble opprykk foretatt når en anledning bød seg fordi en høyere stilling var ledig. Bestemmelsene om mønstringsperioder og kostnadsdekning for hjemreise var slik at en stor del av et mannskap kunne ta ferieavmønstring samtidig når skipet var i hjemlige farvann, som i Nord-Amerika eller i Europa.

Skolering

Norske sjømannsskoler, som de tidligere skoleskipene, bidro med primær undervisning av sjøfolk, men både behovet for sjøfolk og andre skoleslag gjorde ikke det til en betingelse for å mønstre på et skip. Yngre mannskap fikk innføring i arbeidsoppgaver av de eldre, og arbeidet var godt organisert og ledet.

Vaktarbeid

Sjøvakt var en arbeidsoppgave som var typisk for de tre første gradene i dekksmannskapet, dekksgutt, jungmann og lettmatros. Vaktene var fordelt på tre vaktgrupper som hadde tjeneste i fire timer to ganger pr døgn, kl. 00-04, 04-08, 08-12, 12-16, 16-20 og 20-24. Pausetida mellom to vakter var åtte timer. Hver vaktgruppe bestod av en styrmann og to mann fra dekksmannskapet. De to vekslet mellom funksjon som rormann og utkikksmann og byttet oppgave hver time. Rormannen styrte skipet etter en oppgitt kurs på kompasset som er inndelt i 360 grader. Nær land kunne han også styre på mer direkte kommando fra styrmann, sjøkaptein eller los, avhengig av hvem som førte skipet. Utkikksposten observerte andre skip eller lys og ga lydsignal til styrmannen på skipsbroa med ett eller flere klokkeslag avhengig av skipets eller lysets posisjon.

Fra soloppgang til solnedgang gikk skipet på autopilot hvis området var åpent farvann, og det vakthavende dekksmannskapet kunne da delvis frigjøres til annet arbeid. Ved anløp i havn, i kanaler og andre trange farvann gikk sjøvakten ordinært med manuell styring. Når skipet lå ved kai ble sjøvakten innstilt, og vaktene kunne ha ordinært dekksarbeid eller gå landvakt. Landvaktene gikk fra kl. 00-12 og 12-24 og utførte kontroller etter instruks, som fortøyninger og kontroll ved landgang.

Dekksarbeid

Arbeid på dekk ble utført av hele dekksmannskapet, vanligvis under ledelse av båtsmannen etter instruks fra overstyrmannen. Matrosene ble satt til arbeid som var krevende, mens de lavere gradene fikk mer enkle oppgaver. Typiske oppgaver var vedlikehold og rengjøring, som rensing, maling, vasking og spyling. Avhengig av skipstypen kunne rengjøring av lasterom være en omfattende oppgave. Renhold av dekksmannskapets boområde og lugarer var en typisk tilleggsoppgave for en dekksgutt, et arbeid som tok to dager pr. uke.

Ved havneanløp ble hele det disponible dekksmannskapet kommandert i stilling på dekk. En styrmann og halvdelen av dekksmannskapet håndterte fortøyningen forut på skipet, og en styrmann og halvdelen av dekksmannskapet håndterte fortøyningen akterut på skipet. I et havneområde ble skipet ført av skipets sjøkaptein sammen med vakthavende styrmann, og inne i havneområdet sammen med en ombordværende los.

Arbeidstid

Alt arbeid utenfor ordinær arbeidstid eller ordinære vakter var overtid og ble avlønnet i tillegg til fast hyre. Typisk overtidsarbeid var fortøyning ved anløp og avgang utenfor arbeidstid, og også rengjøring av lasterom. Arbeid i lasterom kunne gi et lønnstillegg for "skittent arbeid".

Sjømenn fikk hyreavregning hver måned. Ved havneanløp var det mulig å bestille stedets valuta for å bruke av hyra ved landligge. Ellers ble lønn akkumulert i sjømannens hyreregnskap og utbetalt ved hjemreise. Sjømenn hadde fri kost og losji på skipet. Ved ferieavmønstring disponerte sjømenn vanligvis et oppspart beløp til bruk hjemme, og etter ferie måtte det skaffes ny hyre på et skip.

Tidsperioden en sjømann måtte ha hyre på et skip for å oppnå hjemreise betalt av rederiet endret seg litt over tid. I 1965 var denne perioden 12 måneder, og det kunne også være noen tilleggsbetingelser. På 70-80-tallet var perioden redusert til 9 måneder.

I krigssoner fikk sjømenn et krigsrisikotillegg på 100%.

Kilder

(no) «Jungmann» i Store norske leksikon