Julierpasset
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Julierpasset | |||
|---|---|---|---|
 En romersk søyle på passhøyden | |||
| Andre navn | Pass dal Güglia (retoromansk), Julierpass (tysk), Passo del Giulia (italiensk) | ||
| Høyde | 2 284 moh. | ||
| Geografi | |||
| Land |  Sveits | ||
| Kanton | Graubünden | ||
| Fjell | Albula-Alpene | ||
Fra nordvest |
Fra sydøst |
||
| Sted | |||
| Vannskille | |||
| Beskaffenhet | |||
| Utbygning | vei | ||
| Stigning | 11 % |
12 % |
|
| Åpnet | 1826 | ||
| Posisjon | |||
 Julierpasset 46°28′19″N 9°43′44″Ø | |||
Julierpasset er et fjellpass i den sveitsiske kantonen Graubünden mellom dalene Surses i nordvest og Engadin i sydøst. Passet skiller mellom tilsigsfeltene av Nordsjøen (via Julia og Rhinen) og Svartehavet (via Inn og Donau). Sydøstoppfarten er kort (7 km fra Silvaplana) og har en relativt liten høydeforskjell (469 m) til passet. Derimot kan hele den 36 km lange dalen til elven Julia betraktes som passets nordvestoppfart. Høydeforskjellen er her på hele 1448 m, som overvinnes i flere bratte trinn fordelt over dalen. Den siste landsbyen på denne strekningen før passet er Bivio (9 km og 515 høydemeter fra passet).
Gjennom arkeologiske funn på passhøyden er det sikkert at det fantes en kjerrevei over passet allerede i romertiden. Julierpassets relativt ufarlige topologi gjorde ruten Malojapass–Julierpass til en av antikkens viktigste nord–syd-forbindelser over Alpene. I middelalderen overtok Septimerpasset, som bare ligger noen kilometer lenger vest, mye av denne funksjonen. I tillegg begynte St. Gotthard- og Splügenpasset å bli viktige transportveier. Først da helårsveien over Julierpasset ble bygd (påbegynt 1820), fikk det tilbake noe av sin opprinnelige betydning.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Julierpass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
