Juletreplyndring
,_sapin_de_No%C3%ABl_aux_ordures.jpg)
Juletreplyndring (svensk: julgransplundring, finsk: nuutinpäivä), Knutsfest eller Knutsdans er en tradisjon i sammenheng med at julen tar slutt, som innebærer at man blant annet «kler av» og «kaster ut» juletreet og setter bort advents- og julesakene, noe som i Sverige ofte skjer på tyvendedag jul, som faller på 13. januar. Mange jultreplyndringer holdes dog på en nærliggende dag. I eldre svensk tradisjon, og på mange steder i Europa tar julen slutt en uke tidligere, trettendedag jul.[1] Forandringen i Sverige skjedde på 1600-tallet i forbindelse med en kirkehøytid med åtte dagers etterfest (oktav).[1]
Tradisjonen, som kommer fra Norden, er blitt sterkt forandret siden 1870-årene.[2] På 1900-tallet begynte tjugondag Knut å bli knyttet til barn og søtsaker.[1] Juletreplyndringer var vanligst i etterkrigstiden.[1] Tradisjonen har sitt opphav i at man lenge hengte blant annet epler i treet. Man plyndret altså treet for frukt, kaker og godterier.
Juletreplyndringen sees som en avslutning på den over en måned lange perioden med julefeiring som ble innledet i adventstiden.
Referanser i populærkultur
[rediger | rediger kilde]- Siste vers av julesangen «Raska fötter springa tripp, tripp, tripp» fra 1901, skrevet av Sigrid Sköldberg-Pettersson og Emmy Köhler, skildrer hvordan «julegranen bäres ut», noe som gjør at en juletreplyndring særskilt kan betone siste vers.
- Astrid Lindgren skildrer tradisjonell juletreplyndring i Sverige blant annet i Pippi Långstrump har julgransplundring fra 1979.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Tjugondag Knut | Lär dig mer om högtider». Nordiska museet (på svensk). Besøkt 13. januar 2025.
- ^ «Julgransplundring» (på svensk). Fira jul. Arkivert fra originalen 5. desember 2012. Besøkt 20. desember 2012.