Julenissens reinsdyr
,_page_1.jpg)
Julenissens reinsdyr er i amerikansk juletradisjon de reinsdyrene som trekker julenissens slede. De første skriftlige henvisningene til rein finnes i to barnedikt fra 1821 og 1823.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den eldste referansen til rein som trekker julenissens slede finnes i Old Santeclaus with Much Delight, et illustrert barnedikt som ble publisert i 1821 i New York.[1][2] Verken dikterens eller tegnerens navn er kjente.[2] Diktet kom med åtte litografiske illustrasjoner, og ble publisert av William B. Gilley som et lite hefte med tittel The Children's Friend: A New-Year's Present, to the Little Ones from Five to Twelve.[3]
I diktet A Visit from St. Nicholas fra 1823, som vanligvis tilskrives Clement Clarke Moore, utvikles forestillingene om nissens slede og nattlige besøk. Her introduseres navnene på de åtte reinsdyrene, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner og Blitzen, og andre motiv som gjorde at reinsdyr ble julesymboler i amerikansk kultur.[4] Reinsdyrene beskrives vanligvis som flyvende.
Det relevante segment av diktet lyder:
When, what to my wondering eyes should appear,
but a miniature sleigh, and eight tiny rein-deer,
with a little old driver, so lively and quick,
I knew in a moment it must be St. Nick.
More rapid than eagles his coursers they came,
And he whistled, and shouted, and call'd them by name:
"Now, Dasher! Now, Dancer! Now, Prancer, and Vixen!
"On, Comet! On, Cupid! On, Dunder and Blixem!
"To the top of the porch! to the top of the wall!
"Now dash away! dash away! dash away all!"As dry leaves that before the wild hurricane fly,
When they meet with an obstacle, mount to the sky;
So up to the house-top the coursers they flew,
I An American Anthology, 1787 – 1900, trykte Edmund Clarence Stedman opp Clement C. Mooree versjon av diktet fra 1844, og da med den tyske stavemåte «Donder and Blitzen», istedet som i den opprinnelige staving i 1823-versjonen som brukte nederlandske former, «Dunder and Blixem».[4] Begge deler betyr torden og lyn, skjønt i moderne tysk staves det Donner, og moderne nederlandsk Donder og Bliksem.
Det niende reinsdyret, Rudolf, ble introdusert gjennom Robert L. Mays fortelling fra 1939, som i 1949 ble til sangen «Rudolph, the Rednosed Reindeer» (norsk oversettelse: «Rudolf er rød på nesen»).
Det er påpekt at Julenissens kjørerein sannsynligvis er hunndyr, ettersom de vanligvis avbildes med gevir, og hannene feller sine horn i begynnelsen av desember mens simlene har dem hele vinteren.[5] Det hevdes på den andre siden at kjørerein i 99 % av tilfellene er kastrerte hannrein. Kastrerte kjørerein feller gevirene på vårvinteren.[trenger referanse]
På slutten av 1800-tallet flyttet flere samiske familier fra Norge til Alaska for å lære inuittene reindrift. De hadde med seg 500 rein. Det norsk-amerikanske selskapet Lomen Company brukte flere av samene sammen med rein i en reklamekampanje for reinsdyrkjøtt. Der ble reinene ledet av samer og i sleden som hver rein dro satt en julenisse med masse julegaver. Dette bidro til å styrke den moderne amerikanske julemyten med Santa Claus, Rudolf og reisen fra Nordpolen[6], skjønt det eldre diktet vitner om at det ikke var de norske samer som startet det hele.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bowler, Gerry (2000). The World Encyclopedia of Christmas
. Toronto: McClelland & Stewart Ltd. s. 199. ISBN 0-7710-1531-3.
- ^ a b Bowler, Gerry (2005). Santa Claus: a biography. McClelland & Stewart Ltd. s. 37. ISBN 978-0-7710-1668-4.
- ^ «A New-Year's present, to the little ones from five to twelve.». The Children's Friend. Broadway, New York: Gilley, William B. III. 1821.
- ^ a b Moore, Clement C. (2. desember 1823). «An Account of A Visit from St. Nicholas». Troy Sentinel. s. 2. Besøkt 12. desember 2008.
- ^ «Are Santa's Reindeer Males?». livescience.com (på engelsk). Live Science. 18. desember 2017. Besøkt 17. august 2023.
- ^ Samuelsen, Geir (28. november 2007). «- Rudolf er samisk». NRK. Besøkt 17. august 2023.
