Joseph Wilpert
| Joseph Wilpert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1857[1][2] Děhylov[2][1] | ||
| Død | 13. feb. 1944[1] (86 år) Roma[1] Děhylov[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, arkeolog, kunsthistoriker | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut AV Austria Innsbruck | ||
Joseph Wilpert (1857–1944) var en tysk katolsk prest, arkeolog og ikonografi og katakombeforsker.
Monumentale verker han har etterlatt seg er Die Malereien der Katakomben Roms (2 bind, 1903) og Die römischen Mosaiken und Malereien der kirchlichen Bauten vom 4. bis 13. Jahrhundert (2 bind tekst og 2 bind plansjer, 1916; 2- opplag 1917). Han skrev dessuten Tomba di San Pietro (1922) og publiserte en «Corpus sarcophagorum christianorum».
Han var medlem av det tyske arkeologiske institutt, og av Wilpert var medlem av den pavelige arkeologiske kommisjon og leder av Görresselskapets romerske institutt.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han ble født i en landsens familie i Eiglau nær Bauerwitz, som det andre av fem barn til Anastasius og Marianna. Som tolvåring begynte han å studere ved gymnaset i Leobschütz, avsluttet studiene der i 1877, og året etter begynte han på universitetet i Innsbruck for å studere filosofi, og gikk over til teologi etter et års militærtjeneste som startet i 1880.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest den 2. juli 1883.[3]
10. oktober 1884 ble han kapellan ved Campo Santo Teutonico i Roma og begynte å utdanne seg til arkeolog. Han studerte under Anton de Waal, rektor for Campo Santo, og kapellan og 'convictor' Johann Peter Kirsch, og ble livslang venn med dem begge. Roma ble dermed hans hjemland, og dro derfra først under første verdenskrig (da alle tyskere ble utvist) eller på forskningsreiser for å se sarkofager i Frankrike, Spania, Algerie og Tunisia. Han var sterkt påvirket av Giovanni Battista de Rossi, grunnleggeren av det moderne fagfeltet kristen arkeologi.
Han var lidenskapelig opptatt av tegning og produserte mer enn 600 reproduksjoner av kirkegårdenes fresker basert på fotografier.
Han utgav en hel del bemerkelsesverdige arbeider om freskene i katakombene. Hans arbeid med å organisere og tolke representasjonene ble høyt verdsatt til tross for at det inneholdt noen feil i dateringen av freskene. Han deltok også i kontroverser, som en han hadde med Orazio Marucchi om stedet for pave Damasus Is grav.
I 1891 forlot han Campo Santo for å bo i hjemmet til monsignore Germano Straniero nær Laterankirken, deretter fra 1921 i Collegio Teutonico di Santa Maria dell’Anima, hvor han døde som følge av et fall i 1944. Han ble gravlagt på Campo Santo Teutonico.
Utvalgte verker
[rediger | rediger kilde]På tysk
[rediger | rediger kilde]- Topographische Studien über die christlichen Monumente der Appia und der Ardeatina (1901).
- Zur Entdeckung der «Crypta Damasi» (1903).
- Beiträge zur christlichen Archäologie (1908).
- Die römischen Mosaiken und Malereien der kirchlichen Bauten vom IV. bis XIII. Jahrhundert (1916).
- Erlebnisse und Ergebnisse im Dienste der christlichen Archäologie (1930).
På italiensk
[rediger | rediger kilde]- Le pitture delle catacombe romane (1903), 2 vv.
- La scoperta delle basiliche cimiteriali dei SS. Marco, Marcelliano e Damaso (1903).
- La cripta dei Papi e la cappella di S. Cecilia nel cimitero di S. Callisto (1910).
- I sarcofagi cristiani antichi (1929).
- La fede nella Chiesa nascente, secondo i monumenti dell'arte funeraria antica (1938).
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Stefan Heid (red.): Giuseppe Wilpert archeologo cristiano (= Sussidi allo studio delle antichità cristiane. Bd. 22). Atti del Convegno (Roma, 16–19 May 2007). Pontificio Istituto di Archeologia Cristiana, Città del Vaticano 2009, ISBN 978-88-85991-50-7 - includes a complete list of Wilpert's works
- Stefan Heid: Art. Joseph Wilpert. I: Stefan Heid, Martin Dennert (Hrsg.): Personenlexikon zur Christlichen Archäologie. Forscher und Persönlichkeiten vom 16. bis zum 21. Jahrhundert, Bd. 1. Schnell & Steiner, Regensburg 2012, ISBN 978-3-7954-2620-0, S. 1323–1325.
- (de) Nicolaus Heutger: «Wilpert, Joseph. W.» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 13, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-072-7, sp. 1345–1346.
- Hubert Jedin: Kirchenhistoriker aus Schlesien in der Ferne. In: Ders.: Kirche des Glaubens – Kirche der Geschichte. Ausgewählte Aufsätze und Vorträge, Bd. I. Verlag Herder, Freiburg im Breisgau 1966, s. 75–89.
- Reiner Sörries: Josef Wilpert. (1857–1944). Ein Leben im Dienste der christlichen Archäologie. Bergstadtverlag Korn, Würzburg 1998, ISBN 3-87057-202-7.