Joseph Kittinger

Joseph Kittinger
Født	Joseph William Kittinger Jr.; 27. juli 1928; Tampa
Død	9. des. 2022 (94 år); Orlando; Lungekreft
Beskjeftigelse	Flyvåpenoffiser, jagerflyger, aeronaut
Utdannet ved	Bolles School (ukjent–1946); University of Florida (1947–1949)
Nasjonalitet	USA
Utmerkelser	24 oppføringer Silver Star; Legion of Merit; Distinguished Flying Cross; Bronze Star Medal (sammen med: "V" device); Purple Heart; Meritorious Service Medal; Air Medal; Air Force Commendation Medal; Navy Presidential Unit Citation; Air Force Outstanding Unit Award; Prisoner of War Medal; Army of Occupation Medal; National Defense Service Medal; Vietnam Service Medal; Air Force Longevity Service Award; Marksmanship Ribbon; Gallantry Cross; Vietnam Campaign Medal; Harmon Trophy (1959); Legionær av Legion of Merit; Paul Harris Fellow (1985); International Space Hall of Fame (1989); National Aviation Hall of Fame (1997); Michael Collins Trophy (2008)
Våpenart	United States Air Force
Militær grad	Oberst
Deltok i	Vietnamkrigen
	Joseph Kittinger på Commons

Joseph William Kittinger II (1928–2022) var en amerikansk offiser og pilot i det amerikanske flyvåpenet, kjent for å ha satt flere verdensrekorder innen fallskjermhopping og fritt fall, og for sine elleve måneder i fangenskap i Hanoi Hilton under Vietnamkrigen.

Tidlig liv

Kittinger ble født den 27. juli 1928 i Tampa i Florida. Han vokste opp i Florida, og fikk sin utdannelse ved University of Florida. I mars 1949 søkte han seg til det amerikanske flyvåpenet. I mars 1950 fikk han graden fenrik, og fra 1950 til 1953 var han stasjonert i Vest-Tyskland som pilot i 86th Fighter-Bomber Wing.^{[trenger referanse]}

I 1954 ble han forflyttet til Holloman Air Force Base i New Mexico. Kittinger fløy observasjonsflyet da oberst John Stapp satte fartsrekord med sin rakettslede i 1955. Stapp var imponert over Kittingers ferdigheter som pilot, og anbefalte ham senere for romfartsarbeid.^{[trenger referanse]}

Kittinger ble testpilot for Prosjekt Man High, et program for å studere kosmisk stråling, astronaututvelgelse og trening, fysiologisk observasjon og påkjenning ved store høyder.^{[trenger referanse]}

I 1957 satte han høyderekord med varmluftsballong med 29 500 m. For dette ble han tildelt Distinguished Flying Cross.^{[trenger referanse]}

Prosjekt Excelsior

I 1958 flyttet Kittinger, nå kaptein, videre til Wright-Patterson Air Force Base i Ohio og Prosjekt Excelsior, et prosjekt med mål å sende mennesker ut i verdensrommet. En del av dette prosjektet var å teste nødutskytninger fra stor høyde.^{[trenger referanse]}

I alt tre testhopp ble utført av Kittinger fra varmluftsballong. Det første, fra 23 297 m, endte nesten i tragedie da en feil ved Kittingers utstyr førte til at han besvimte. Selvutløseren i fallskjermen gjorde at han kom fra det i live. Uten noen til å styre fallskjermen roterte Kittinger ukontrollerbart rundt i en fart beregnet til 120 rpm, og g-krefter opp mot 22 ganger jordens tyngdekraft, også det rekord.^{[trenger referanse]}

Tre uker etter hadde han sitt første vellykkede hopp, denne gang fra 22 769 m.

Det tredje hoppet skjedde 16. august 1960 fra 31 330 m, ny høyderekord for varmluftsballong. Med en liten bremseskjerm falt han i 4 minutter og 36 sekunder, rekord for lengste frie fall, før han utløste fallskjermen ved ca. 5 500 m. Toppfarten var ca. 988 km/t. Under hoppet falt Kittinger gjennom temperaturer så lave som −80 ℃. En feil i hansken på Kittingers romdrakt gjorde at hånda hans hadde svulmet opp til det dobbelte av normal størrelse. I tillegg til ballongrekorden, satte Kittinger nye rekorder for høyeste fallskjermhopp, lengste hopp med bremseskjerm (totalt 14 minutter) og høyeste fart for et menneske gjennom atmosfæren.^{[trenger referanse]}

President Dwight D. Eisenhower tildelte Kittinger Harmon Trophy for sin innsats. Han fikk også en ekegren på sitt Distinguished Flying Cross.^{[trenger referanse]}

Videre karriere

Tilbake på Holloman flybase var han med på Prosjekt Stargazer 13.–14. desember 1962. Med astronomen William C. White tok han en varmluftsballong opp til 20 055 m og tilbrakte 18 timer der for å utføre diverse observasjoner.^{[trenger referanse]}

Senere tjenestegjorde han i tre perioder i Vietnamkrigen, med totalt 483 flyoppdrag. De to første periodene fløy han A-26 Invader, og den tredje perioden F4 Phantom II.^{[trenger referanse]}

11. mai 1972, rett før slutten på hans tredje periode ble han skutt ned, og han satt elleve måneder i det beryktede «Hanoi Hilton». Kittinger fortsatte sin karriere i flyvåpenet og pensjonerte seg som oberst i 1978.^{[trenger referanse]}

Fortsatt interessert i ballonger ble han den første til alene å krysse Atlanterhavet 14.–18. september 1984. Han har også deltatt flere ganger i Gordon Bennett Cup, verdens eldste varmluftsballongløp.^{[trenger referanse]}

I 1997 ble han innlemmet i National Aviation Hall of Fame i Dayton i Ohio. Samme år ble han hedret av Civil Air Patrol som omdøpte sin TX-352-skvadron i hans navn.^[16]

En egen utstilling om hans fallskjermhopp ble innviet 6. april 2008 ved Smithsonian Institutions luft- og romfartsmuseum.^{[trenger referanse]}

I 2012 var Kittinger delaktig i Felix Baumgartners prosjekt Red Bull Stratos der Baumgartner hoppet i fallskjerm fra 39 km høyde. Baumgartner slo dermed Kittingers rekord i fallskjermhopp fra største høyde.^{[trenger referanse]}

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Dignity Memorial, «Joseph Kittinger Obituary - Altamonte Springs, FL», verkets språk engelsk, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Richard Goldstein, «Joseph Kittinger, a Record-Setter High in the Skies, Dies at 94», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 10. desember 2022, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Joseph Kittinger: highest skydiver for 52 years dies aged 94en», verkets språk engelsk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Joseph Kittinger, who set longtime parachute record, dies», verkets språk engelsk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Nick Knudsen, «Joltin' Joe Kittinger», utgitt 25. oktober 2012, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «History of Bolles - The Bolles School», verkets språk engelsk, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Veteran Tributes», besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r joekittinger.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c www.veterantributes.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Florida Today, «Kittinger Inducted Into Space Hall of Fame», side(r) 59, utgitt 15. oktober 1989^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Joseph “Joe” William Kittinger, Jr. | National Aviation Hall of Fame», verkets språk engelsk, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ airandspace.si.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c «Veteran Tributes». Besøkt 16. september 2023.
^ «http://www.capphantom.org/». Arkivert fra originalen 24. juli 2008. Besøkt 27. mai 2008. Ekstern lenke i |title= (hjelp)

Eksterne lenker

Litteratur

Joseph Kittinger: The Long, Lonely Leap (1961 selvbiografi)
Gregory P. Kennedy: Touching Space: the story of Project Manhigh (Schiffer, 2007) ISBN 0764327887
Ryan Craig: The Pre-Astronauts: Manned Ballooning on the Threshold of Space (Naval Institute, 1995) ISBN 1557507325

[hash-08fbe7f6002917157113d9fac22ca26f7746d940-1] Dignity Memorial, «Joseph Kittinger Obituary - Altamonte Springs, FL», verkets språk engelsk, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1d1a648e512dc1c68691276b22249139e148173c-2] Richard Goldstein, «Joseph Kittinger, a Record-Setter High in the Skies, Dies at 94», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 10. desember 2022, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-12306a4c92573fbd7cf3ddc196d3f42302ecaf47-3] «Joseph Kittinger: highest skydiver for 52 years dies aged 94en», verkets språk engelsk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-26ef4b4eb7d2202afd2724eb808e106a1e6c0f17-4] «Joseph Kittinger, who set longtime parachute record, dies», verkets språk engelsk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-671c8de655d77e0160b9ba7c5dc38fb2416364b1-5] Nick Knudsen, «Joltin' Joe Kittinger», utgitt 25. oktober 2012, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-265461afb52be8788cea9788ad81d79d02b1eb9e-6] «History of Bolles - The Bolles School», verkets språk engelsk, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fa4e0f52fb54a3936709266a8541d5590746473c-7] «Veteran Tributes», besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-819a1a9d9365d12e4e688d54e9c85d4f3ecc4d76-8] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r joekittinger.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-29e619a03a89a52c18c1c1ab6f72d8e1b6e99fce-9] www.veterantributes.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b4a8fa33b9e1584bcc2a9d732177e1914ed7c190-10] www.nytimes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6f9e1157249bc5eebbef8e9ab7ba51887fd5ed81-11] Florida Today, «Kittinger Inducted Into Space Hall of Fame», side(r) 59, utgitt 15. oktober 1989^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-afba2a6f7cbf1ad6c60e530bae17d90cdb1d7a7a-12] www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c7a42f19deb6de9ba62feda1cc67790532343f5a-13] «Joseph “Joe” William Kittinger, Jr. | National Aviation Hall of Fame», verkets språk engelsk, besøkt 16. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b983c56929b802478ba8208de8a85ac9808f399a-14] randspace.si.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-fa4e0f52fb54a3936709266a8541d5590746473c-v18-15] «Veteran Tributes». Besøkt 16. september 2023.

[16] «http://www.capphantom.org/». Arkivert fra originalen 24. juli 2008. Besøkt 27. mai 2008. Ekstern lenke i |title= (hjelp)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]