Hopp til innhold

Joseph Addison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Addison
Født1. mai 1672[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Milston[5][6][7]
Død17. juni 1719[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (47 år)
Kensington (Kongeriket Storbritannia)
BeskjeftigelsePolitiker,[8][9] skribent,[8][9][10] dramatiker,[9] lyriker,[11] journalist, redaktør, librettist, korrespondent, essayist
Embete
  • Member of Parliament in the Parliament of Ireland
  • Member of the Privy Council of Ireland
  • member of the 2nd Parliament of Great Britain (Storbritannias 2. parlament)
  • member of the 3rd Parliament of Great Britain (Storbritannias 3. parlament)
  • member of the 4th Parliament of Great Britain (Storbritannias 4. parlament)
  • member of the 5th Parliament of Great Britain (Storbritannias 5. parlament) Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe Queen's College
Charterhouse School
King Edward VI School
EktefelleCharlotte Addison (1716–)
FarLancelot Addison[12]
MorJane Gulston[12]
PartiWhig
NasjonalitetEngland
GravlagtWestminster Abbey
SpråkLatin,[9] engelsk[13][9][14][15]
Periode1700-tallet
Viktige verkCato, en tragedie
Signatur
Joseph Addisons signatur
Joseph Addison på Commons

Joseph Addison (født 1. mai 1672 i Milston i Wiltshire, død 17. juni 1719 i London) var en engelsk essayist og redaktør. Han er særlig kjent som grunnleggeren (sammen med iren Richard Steele) av det samfunnskritiske tidsskriftet The Spectator.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Addison var født i Milston i Wiltshire, men familien flytta kort etter til Lichfield, der faren fikk embete som sokneprest. Han studerte ved Charterhouse School – der han møtte Steele – og seinere ved Queen's College ved Universitetet i Oxford.

I 1699 mottok han et stipend som han brukte på lange utenlandsopphold på kontinentet. I 1708 ble han innvalgt i parlamentet, og kort etter utnevnt til en statssekretærstilling med særlig ansvar for irske spørsmål. Han oppholdt seg et års tid i Irland, og kom der i kontakt med Jonathan Swift.

I 1709 begynte Richard Steele å gi ut tidsskriftet The Tatler, og Addison ble snart trukket inn som bidragsyter. The Tatlers levetid ble kort, men i 1711 gikk Addison og Steele ut med et nytt og mer seriøst tidsskrift – The Spectator. Kombinasjonen av Addisons praktisk-filosofiske betraktninger og Steeles mer åpent politiske artikler om fattigdomsproblemet og andre aktuelle samfunnsspørsmål gjorde Spectator til et forbilde for mange andre av opplysningstidas tidsskrifter, både i England og andre land. Spectator ble avløst av The Guardian i 1713 og av The Englishman i 1714, og Addison og Steele befesta ytterligere sin posisjon som foregangsmenn for en kritisk offentlighet.

Ved siden av sitt virke som statstjenestemann, skribent og essayist hadde Addison også en litterær karriere. Hans mest kjente verk er skuespillet Cato, der han gjennom en handling fra antikkens Roma belyser spørsmål om frihet og tyranni, republikk og monarki, fornuft og følelser. Skuespillet ble spilt på mange britiske scener, såvel som i Irland og i koloniene i Nord-Amerika, og har trolig inspirert mennene bak den amerikanske uavhengighetskrigen.

Addisons siste år ble forringet gjennom et ulykkelig ekteskap med en adelig enke og sviktende helse. I 1718 ble han av helseårsaker tvunget til å trekke seg fra sin stilling som minister, og han døde året etter i en alder av 47 år. Han er gravlagt i Westminster Abbey.

Essayer

[rediger | rediger kilde]

Det er hovedsakelig som essayist som Addison huskes for i dag. Han begynte å skrive sine essayer svært tilfeldig. I april 1709 startet hans barndomsvenn Richard Steele bladet The Tatler. Addison ble inspirerte av ham til å skrive, og mens han skrev 42 essayer skrev Steele hele 188. Om Addisons hjelp uttalte Steele: «Da jeg en gang kalte ham inn kunne jeg ikke bestå uten å være avhengig av ham.» Den 2. januar 1711 gikk The Tatler inn, og den 1. mars 1711 kom The Spectator ut, og det fortsatte fram til 6. desember 1712. Bladet ble utgitt daglig og fikk stor popularitet. Det utøvde en relativ stor innflytelse på samtidens lesende publikum. Addison ble en ledende partner og bidro med hele 274 essayer ut av totalt 555. Stele skrev 236. Addison assisterte også Steele med utgivelsen av The Guardian som begynte i 1713.

Den luftige og sosiale stilen til essayer som Richard Hurd, biskop av Worcester, sto for, er tilskrevet en «addisonsk avslutning» for dens stil med preposisjoner, uformelle grammatikalske konstruksjoner som avslutter en setning med en preposisjon.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 000031[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 6840[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=joseph;n=addison[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Mormon Literature & Creative Arts, Mormon Literature and Creative Arts Database kunstner-ID joseph-addison[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12069747f, besøkt 26. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 17, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  9. ^ a b c d e Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 17; bind: 1.
  10. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  11. ^ poets.org, poets.org poet-ID joseph-addison, Wikidata Q24635963, https://www.poets.org 
  12. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12069747f, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  14. ^ Mormon Literature & Creative Arts, Mormon Literature and Creative Arts Database kunstner-ID joseph-addison, Wikidata Q6912637, http://mormonarts.lib.byu.edu/ 
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 230350179, Wikidata Q16744133 
  16. ^ Benet, William Rose: The Reader's Encyclopedia, oppslagsord: «Addisonian Termination».

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joseph_Addison&oldid=24737837»