Joseph-Jean Heintz
| Joseph-Jean Heintz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1886[1] Reims | ||
| Død | 30. nov. 1958[1] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1910–), katolsk biskop (1934–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Joseph-Jean Heintz (1886–1958) var en fransk katolsk biskop.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest den 21. mai 1910.
Biskop av Troyes
[rediger | rediger kilde]I 1933 ble han utnevnt til biskop av bispedømmet Troyes og bispeviet den 25. januar 1934 av erkebiskop Emmanuel Célestin Suhard av Reims; de medkonsekrerende var Maurice Feltin, erkebiskop av Sens-Auxerre, og Ernest Auguste Neveux, hjelpebiskop i Reims.
Biskop av Metz
[rediger | rediger kilde]Den 15. februar 1938 ble han utnevnt til biskop av Metz.
Etter at Wehrmacht invaderte Frankrike, og etter våpenhvilen i Compiègne den 22. juni 1940, ble det tyskadministrerte CdZ-Gebiet Lothringen opprettet.
Noen uker senere utviklet prosesjonen til festen for Jomfru Maria himmelopptagelse den 15. august 1940, ledet av biskopen, seg til en fredelig, pro-fransk demonstrasjon. Foran Mariasøylen i Metz, reist i 1924 og da velsignet av den siste tyske biskopen av Metz, Willibrord Benzler, som et dedikashonsmonument til takk for at byen ble spart fra ødeleggelser under første verdenskrig, stod det nå hundrevis av Metz-innbyggere i stillhet. Buketter med blomster bundet med bånd i fargene til den franske Tricolore ble lagt ned.
Politisjefen benyttet denne hendelsen som en foranledning til å utvise en rekke pro-franske innbyggere fra området, samt biskopen av bispedømmet dagen etter, den 16. august.[2]
Joseph-Jean Heintz trakk seg tilbake til Lyon. Han var først i stand til å returnere etter frigjøringen av Metz høsten 1944.
I 1948, under den store gruvearbeiderstreiken, uttrykte han sin støtte til de streikende.[3]
Han døde i Metz den 30. november 1958, etter pave Pius XIIs død og en måned etter valget av pave Johannes XXIII. Abbé Paul-Joseph Schmitt etterfulgte ham.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Biskop Eugène-Jacques Grellier (1833-1903) *1906
- Kardinal Emmanuel Célestin Suhard (1874-1949) *1928
- Biskop Joseph-Jean Heintz (1886-1958) *1934[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12077713v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christian Fauvel: Metz 1940-1950, De la tourmente au renouveau, Metz 2017, s. 34.
- ^ Pierre Outeryck, « La grève des mineurs de 1948 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. », Cahiers de l'institut d'histoire sociale, n°108, p.8.
- ^ catholic-hierarchy.org hein, lest 1. desember 2024