Josefinisme
Josefinisme eller Josephinisme er forsøket på å underordne eller holde kirken underordnet staten, slik det utspilte seg i Habsburgmonarkiet.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Begrepet er oppkalt etter keiser Joseph II, som styrte Habsburgmonarkiet fra 1780 til 1790. Det innabar at keiseren tilskanset seg retten til å gripe inn i den katolske kirkes indre strukturer, avskaffe klosterordener og selv opprette seminarene for å vinne kontroll over presteordinasjonene. Det var med andre ord på en måte en gren av opplyst despoti der maktfordelingen de facto ble avskaffet. På den annen side betraktet Joseph II religion som i hovedsak en privatsak, og forsøkte å forene religionsutøvelsen med «opplysningstidens» tankegods, i den fasong denne åndsretningen hadde utviklet seg til i hans samtid.
Allerede Wenzel Anton von Kaunitz (1711-1794) hadde etterstrebet denne politikken, men det var Joseph II faktisk gjennomførte planene. Staten fratok kirkemyndighetene opplæringen av prester og grunnla selv seminarer. Mange klostre, spesielt dem for kontemplative ordener, ble stengt ved påbud fra 1783 og utover, kanskje regelrett revet, og de tilliggende eiendommer ble etter eget skjønn brukt til andre kirkelige formål.[1] Tross alt var de kontemplative ordenssamfunn «unyttige» i denne keiserens øyne. I de østerrikske Nederlandene førte dette til 161 nedleggelser. I sin iver etter å regulere gikk han veldig langt: Han innførte regler om lengden på lysene i kirkene og ønsket at alle messer skulle finne sted på en og samme ukedag.
Josephinismen ville, i likhet med gallikanismen og febronianismen, understreke de enkelte biskopers jurisdiksjon på bekostning av pavens. Kirkens ytre lovgivning, annet enn i de saker som var direkte knyttet til trosspørsmålene, ble trukket ut fra Romas jurisdiksjon. Den kirkelige makt til biskopene, som staten hadde større innflytelse over og som under hans regime også ble utnevnt uten at paven var involvert, ble styrket. Bispedømmenes grenser ble tegnet på nytt, etter eget skjønn. Borgerlig ekteskap ble innført (Ekteskapsforordningen av 1784).
Før sin død i 1790 ble Joseph tvunget til å oppheve mange av sine administrative reformer. Han returnerte St. Stephans krone til Buda i Ungarn, og lovet å overholde den ungarske grunnlov. Før han faktisk kunne bli offisielt kronet som «konge av Ungarn», døde han i en alder av 49 år.[2]
Josephs bror og etterfølger, Leopold II, snudde keiserhusets kurs ved å oppheve noen josephinerreformene, men klarte å bevare enheten i Habsburglandene ved å vise respekt og følsomhet for lokale krav som Josef hadde vært foruten.[3]
Josephinismens innflytelse fortsatte å ha innvirkning i Østerrike-Ungarn frem til konkordatet i 1855, men i Ungarn og det sørlige Nederland oppsto så sterk motstand at de fleste reguleringer snart ble trukket tilbake fra disse landene.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Helmut Reinalter (utg.): Josephinismus als Aufgeklärter Absolutismus. Böhlau-Verlag, Wien/ Köln/ Weimar 2008, ISBN 978-3-205-77777-9.
- Friedel Hans-Josef Dapprich: Josef II. und die geistige Emanzipation des Judentums in den osteuropäischen Ländern des Habsburger Reiches. GRIN Verlag, München 2016, ISBN 978-3-656-48862-0.
- Dennis Schmidt: Bedrohliche Aufklärung - umkämpfte Reformen. Innerösterreich im josephinischen Jahrzehnt 1780-1790. Aschendorff Verlag, Münster 2020, ISBN 978-3-402-24651-1.
- Berenger, Jean (1990), A History of the Habsburg Empire, 1700–1918, Edinburgh: Addison Wesley
- Ingrao, Charles W. (2000) (på en), The Habsburg Monarchy, 1618–1815, New York: Cambridge University Press, , https://books.google.com/books?id=ccMmAAAAQBAJ
- Kann, Robert (1974), A History of the Habsburg Empire, 1526–1918, Los Angeles: University of California Press
- Okey, Robin (2002), The Habsburg Monarchy c. 1765–1918, New York: Palgrave MacMillan
- Blanning, T.C.W. (1994), Joseph II, London: Longman
- Beales, Derek. (1987), Joseph II: In the Shadow of Maria Theresa 1741–1780, Cambridge: Cambridge University Press
- Beales, Derek. (2005), Enlightenment and Reform in Eighteenth-Century Europe, London: I.B Tauris & Co.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Prioratet Groenendaal er et eksempel på slike «ubrukelige» klostre som ble ødelagt og revet av Joseph II.
- ^ Ingrao 2000, s. 208–09.
- ^ Ingrao 2000, s. 209–11.