Hopp til innhold

Josef Remold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Josef Remold
Født13. jan. 1902Rediger på Wikidata
Eichstätt
Død9. okt. 1985Rediger på Wikidata (83 år)
München
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserDet tyske kors i gull

Josef Remold (1902–1985) var en tysk politimann som var ansvarlig for krigsforbrytelser under andre verdenskrig og etter krigen ble den første presidenten for Bayerns beredskapspoliti.

Politisk, militær og politimessig virke

[rediger | rediger kilde]

Allerede som 17-åring deltok Josef Remold i Freikorps Oberland i mai 1919 i undertrykkelsen av Münchens rådsrepublikk, som for ham representerte et "utartet skrekkregime". Erfaringene til politiløytnant Remold i HJ fant sitt uttrykk i "Håndbok for Hitler-ungdommen" (Diessen 1933). Under invasjonen av Polen tjente han som adjutant i GJR 100. Under felttoget mot Frankrike ledet Remold en bataljon (III./GJR 99). I krigen mot Jugoslavia og mot Sovjetunionen var han adjutant for XXXXIX. Gebirgskorps. I Dietls 20. Gebirgs-Armee tjente han som adjutant ved Ishavsfronten.

Henrettelse av italienske krigsfanger på Korfu

[rediger | rediger kilde]

Etter Italias uttreden fra krigen i september 1943 ble italienske offiserer henrettet i henhold til en førerbefaling. På Korfu, som hadde vært okkupert av Italia siden 1941, ble henrettelsene utført av soldater fra 1. Gebirgs-Division i Wehrmacht under general Walter Stettner. Ansvarlig for henrettelsene var kommandøren for "Einsatzgruppe Korfu", oberstløytnant Josef Remold. Umiddelbart etter erobringen av øya fra italienerne ble kommandøren for de italienske enhetene, oberst Luigi Lusignani, kommandøren for det 49. infanteriregiment, oberst Elio Bettini, og ytterligere 28 offiserer fra de italienske divisjonene "Acqui" og "Parmi" skutt. I de påfølgende dagene ble flere italienske offiserer drept, men det nøyaktige antallet er ikke kjent. Remold lot likene av de henrettede kastes i sjøen.[1] Remold omtalte sin innsats på den joniske øya Korfu høsten 1943 som høydepunktet i sin militære karriere.

Den 8. juni 1944 ble Remold tildelt Det tyske kors i gull for "mange ganger bevist ekstraordinær tapperhet". Den 20. april 1945 ble oberst Remold utnevnt til kommandør for 6. Gebirgs-Division som etterfølger av generalløytnant Max Pemsel. Som divisjonskommandør og dommer bekreftet Remold dødsdommer mot Wehrmacht-medlemmer som fortsatt etter krigens slutt i Norge var blitt avsagt av krigsdommer Wilhelm Spies.

I januar 1946 ble Remold overført til sovjetisk krigsfangenskap; han ble løslatt i januar 1951. Remold var den første presidenten for Bayerns beredskapspoliti.

Mot Spies og Remold ble det i 1972 innledet en strafferettslig etterforskning ved statsadvokaten i München på grunn av dødsdommene som ble fullbyrdet den 10. mai 1945 mot fire soldater fra Østerrike, som ønsket å flykte til Sverige. Prosedyren mot begge ble avsluttet. I 1978 gjorde Dokumentasjonsarkivet for den østerrikske motstanden oppmerksom på saken.[2]

"Det var briter som den gang uten betenkeligheter overleverte oss til sovjeterne etter en av Churchill-Roosevelt-Stalin-avtalene. [...] Vi så kort Tyskland: Det ødelagte Hamburg og Lübeck. Vi ble avstengt i en vid bue der vi dukket opp. Ingen hilsen på tysk jord etter seks års pliktopppfyllelse ved frontene. Vi ante uråd, men ønsket ikke å tro det, da vår samvittighet var ren."

– Josef Remold im Januar 1946[3]

Nettlenker

[rediger | rediger kilde]
  • Idee vom Eckpfeiler. In: Der Spiegel. Nr. 32, 1972, S. 40 (online – 31. Juli 1972). 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hannes Heer, Klaus Naumann (Hrsg.): Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941–1944, Hamburg 1995, ISBN 3-930908-04-2, S. 195f.
  2. ^ Erneut Nazi-Blutrichter entlarvt. in: Freiheit, 12. August 1978, S. 4
  3. ^ Remold, Josef: Erlebtes und Erschautes aus sowjetischer Gefangenschaft. München 1963, S. 7