Jorubas tonologi

Joruba er et tonespråk som tilhører språkfamilien nigerkongo-språk. Det snakkes i sørvestlige Nigeria og i tilgrensende deler av Benin. Framstillinga nedenfor bygger på Rowlands (1969).

Stavelsestyper

Språket har stavelser av de tre typene nedenfor. V = kort vokal, VV = lang vokal, (C) fakultativ konsonant og N = syllabisk nasal.

N
(C)V
(C)VV

Toner i stavelser med én mora

Stavelsestype 1 og 2 inneholder én mora hver, og de kan ha en av tre toner, her illustrert med tre verb (ẹ står for [ɛ]:^[a]

H (høy tone): bẹ́ 'å hoppe'
M (midtre tone): bẹ 'å skrelle'
L (lav tone): bẹ̀ 'å be om, trygle om'

Syllabisk nasal kan illustreres med orda ńkọ «hva med?» og ǹjẹ (partikkel for tvilende spørsmål). Som eksemplene viser, er H (høy tone) representert ortografisk med akutt aksent <´>, M (midtre tone) er ikke markert og L (lav tone) er markert med grav aksent <`>. Ingen stavelser kan mangle tone.

Toner i stavelser med to moraer

Stavelsestype 3 inneholder to moraer. Hver mora kan ha sin egen tine. Her er noen eksempler med lang vokal i første stavelse:^[b]

H: déédéé «nøyaktig»
HL: bẹ́ẹ̀dì «gate»
LH: òótọ́ «sannhet»
M: aago «klokke, ur»; eegun «bein (knokkel)»
MH: eégún «person som bærer maske»
ML: oògùn «medisin»
L: ààrò «grue, åre»

Tonestabilitet

De fleste tostavelses substantivene som begynner med en lang vokal, har alternative former med tre stavelser. Tostavesesformene er «reduserte» former av trestavelsesformene. Det interessante i denne sammenhengen er at selv om en stavelse faller bort, faller ingen toner bort (og heller ingen mora). Dette er et eksempel på tonestabilitet:

LH-H òótọ́ ~ L-H-H òtítọ́ «sannhet»
MH-H eégún ~ M-H-H egúngún «person som bærer maske»

Manglende bortfall av tone skjer også på andre måter. De fleste substantivene på joruba begynner med en kort vokal. Når et substantiv følger etter et verb, faller vokaler forrest i substantivet ofte bort:

Kọ́ «lære» + ìwé «bok» → kọ́wě «studere»

Vi ser at wě har tonegangen LH, som også er tonegangen til den fulle formen ìwé. Ordet som betyr «noe», har to former:

nǹkan ~ nkàn¯ «noe»

Formen nǹkan har tre stavelser, [ ŋ . ŋ . kã ], med tonegangen M-L-M. Formen nkàn¯ har to stavelser, [ ŋ . kã ], med tonegangen M-LM. Med andre har LM på de to siste stavelsene i trestavelsesformen blitt «trengt sammen» på én stavelse i tostavelsesformen, som en tone som stiger fra L til M på en kort vokal.

Tonepolaritet

Joruba har to typer pronomen, uavhengige (emfatiske) of klitiske. Blant de klitiske pronomene fins det subjektspronomen og objektspronomen. Det klitiske objektspronomenet i 3. person entall er realisert som en forlengelse av sluttvokalen i det foregående verbet. Pronomenet blir skrevet som et eget ord, og det har en tone som varierer etter denne regelen:

Det har høy tone etter lav eller midtre tone
Det har midtre tone etter høy tone.

Tonen er på en måte «den motsatte» av tonen på siste stavelse i verbet, og fenomenet blir kalt tonepolaritet. Her er noen eksempler, med subjekt, verb og objekt, i den rekkefølgen:

ó fà á 'hun/han dro det'
ó jẹ ẹ́ 'hun/han spiste det'
ó ṣí i 'hun/han åpne det'

Bibliografi

Rowlands, E. C. 1969. Teach Yourself Yoruba. London: The English Universities Press Ltd.

Merknader

Type nummerering

^ I noen tilfeller fins det komplekse toner også på kort vokal, jamfør avsnittet Tonestabilitet.
^ Merk at n sist i en stavelse viser at vokalen er nasal, som i eegun «bein (knokkel)» [eːgũ].

Autoritetsdata

[1] I noen tilfeller fins det komplekse toner også på kort vokal, jamfør avsnittet Tonestabilitet.

[2] Merk at n sist i en stavelse viser at vokalen er nasal, som i eegun «bein (knokkel)» [eːgũ].

[a]

[b]