Jorge Liberato Urosa Savino
| Jorge Liberato Urosa Savino | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1942 Caracas | ||
| Død | 23. sep. 2021[1] (79 år) Caracas[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1967–), filosof, katolsk biskop (1982–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Venezuela | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jorge Liberato Urosa Savino (født 28. august 1942 i Caracas i Venezuela, død 23. september 2021 samme sted) var katolsk kardinal og erkebiskop av Caracas i Venezuela fra 2005 til 2018.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jorge Urosa var sønn av Luis Manuel Urosa Joud og Ligia Savino del Castillo de Urosa. Han studerte humaniora ved Colegio De La Salle Tienda Honda, og filosofi ved det interdiøcesane seminar i Caracas. Fra 1962 til 1965 studerte han teologi ved St. Augustine's Seminary i Toronto i Canada. Urosa studerte så ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, der han tok doktorgrad i dogmatisk teologi i 1971.[trenger referanse]
Prest
[rediger | rediger kilde]I studietiden i Roma var han tilbake i Caracas for å bli presteviet av kardinal José Quintero Parra den 15. august 1967.
Urosa ble senere professor og rektor ved seminaret San José i Caracas. Senere var han også rektor ved det interdiøcesane seminaret der. Han ble generalvikar i erkebispedømmet Caracas, var president for organisasjonen for latinamerikanske seminarer, og grunnla et sognevikariat i et chabolasnabolag i Caracas.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 3. juli 1982 ble han av pave Johannes Paul II utnevnt til titulærbiskop av Vegesela in Bizacena og hjelpebiskop i Caracas. Han ble bispeviet 22. september samme år, av erkebiskop José Lebrún Moratinos, med erkebiskopene Domingo Roa Pérez og Miguel Salas Salas som medkonsekrerende.
Den 16. mars 1990 ble han erkebiskop av Valencia.
Pave Benedikt XVI utnevnte ham den 19. september 2005 til erkebiskop av Caracas.[2]
Han ble valgt til annen visepresident for den venezuelanske bispekonferanse den 10. januar 2006.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Den 22. februar 2006 ble det annonsert at han skulle bli kreert kardinal av pave Benedikt XVI ved konsistoriet som så fant sted 24. mars 2006.
Kardinal Urosa avviste opprettelsen av Den reformerte katolske kirke i Venezuela, hvis representanter ble introduserte i juli 2008 og som var på linje med president Hugo Chávez' sosialisme. Han kalte grupperingen «en irregulær forening».[3]
Urosa og hans hjelpebiskoper advarte mot å benytte messefeiringen for politiske formål og erklærte at en messe hvori det ble gitt en velsignelse til den påtroppende president av Paraguay, tidligere biskop Fernando Lugo, ikke var autorisert av erkebispedømmet.[4]
Han var en av de kardinalelektorer som deltok i pavevalget i 2013 som valgte pave Frans.[5]
Pave Frans innvilget hans alderbetingede fratreden som erkebiskop den 9. juli 2018.[6]
Død
[rediger | rediger kilde]Den 27. august 2021 ble Urosa innlagt på sykehus i Caracas og diagnostisert med covid-19. Han mottok sykesalvingens sakrament før han ble lagt i intensivavdeling og i respirator. Den 3. september 2021 avsannet erkebispedømmet Caracas at han hadde dødd, men sa at han var ved delikat men stabil helsetilstand i intensivavdelingen.[7] Den 12. september meddelte erkebispedømmet at tilstanden var blitt sterkt forverret.[8] Kardinal Urosa døde den 23. september 2021.[9]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Erkebiskop Raffaele Forni (1906-1990) *1953
- Kardinal José Alí Lebrún Moratinos (1919-2001) *1956
- Kardinal Jorge Liberato Urosa Savino (1942-2021) *1982[10]
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- El progreso y el Reino de Dios en Teilhard de Chardin, Maracaibo 1976
- La Venezuela del futuro : un reto a la iglesia, Tripode Caracas, 1978
- El misterio pascual : homilías de semana santa, Arquidiócesis de Caracas, 2008
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.infobae.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Rinunce e Nomine, 19.09.2005». Holy See Press Office. 19. september 2005.
- ^ Romero, Simon (1. august 2008). «Sympathetic to Chávez, a New Church Draws Fire». New York Times.
- ^ «Cardinal Urosa warns Venezuelans not to use Mass for political aims». Catholic News Agency. 26. juni 2008.
- ^ «List of Cardinal Electors». Zenit. 12. mars 2013.
- ^ «Venezuela. Papa accetta rinuncia arcivescovo di Caracas, card. Urosa Savino». Vatican News (på italiensk). 9. juli 2018.
- ^ «Cardenal Urosa Savino está estable pero en una Unidad de Cuidados Intensivos». Nueva Prensa Digital (på spansk). 30. august 2021.
- ^ «Cardinal Jorge Urosa Savino is in very delicate health». 12. september 2021.
- ^ «Cardinal Urosa dies of COVID-19». 24. september 2021. Arkivert fra originalen 9. oktober 2021. Besøkt 24. september 2021.
- ^ www.catholic-hierarchy.org ursa, lest 25. september 2021