Hopp til innhold

Jordskjelvet i Tyrkia og Syria 2023

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jordskjelvet i Tyrkia og Syria 2023
Basisinformasjon
Dato6. februar 2023[1]
Magnitude7,8
Dybde17,9 kilometer
Berørte områderGaziantep, Kahramanmaraş
OmkomneMinst 50 132
SkaddeOmtrent 120 000
Posisjon
Kart
Jordskjelvet i Tyrkia og Syria 2023
37°10′26″N 37°01′55″Ø

Jordskjelvet i Tyrkia og Syria 2023 var et kraftig jordskjelv som rammet Tyrkia og Syria den 6. februar 2023. Det ble etterfulgt av flere betydelige etterskjelv.

Hovedskjelvet hadde sitt episenter 34 km vest for byen Gaziantep, Tyrkias sjette største by med to millioner innbyggere.

Totalt rammet jordskjelvene 13 provinser i det sørlige Tyrkia og guvernementene Aleppo, Idlib og Latakia i det nordvestlige Syria.

28. februar var det registrert over 50 000 omkomne og over 122 000 skadde.

Jordskjelv og etterskjelv

[rediger | rediger kilde]

Et forskjelv på 4.2 Mw rammet et område 5 km vest for byen Bahçe i provinsen Osmaniye den 3. februar 2023.[2] Hovedskjelvet fant sted den 6. februar kl 4:17 tyrkisk tid (kl 1:17 UTC) i en strøk-slipp forkastning. Det ble målt til 7,8 Mw av U.S. Geological Survey[3] så vel som av Global Centroid Moment Tensor.[4] GEOSCOPE rapporterte om en styrke på 8,0 Mw.[3] Skjelvets episenter var 34 km vest for byen Gaziantep i provinsen Gaziantep[5], som grenser til Syria i sør. Hyposenteret hadde en dybde på 17.9 km.[6] Jordskjelvet ble fulgt av 2 109 etterskjelv. Det største etterskjelvet, på 7,5 w, fant sted kl 10:24 UTC like ved byen Ekinözü i provinsen Kahramanmaraş litt lenger nord.[7] Mer enn 230 etterskjelv hadde en styrke på 4.0 Mw eller høyere.[8]

Den 20. februar fant et etterskjelv målt til 6,3 Mw, med episenter i Defne i provinsen Hatay, like ved den syriske grensen. Skjelvet ble videre etterfulgt av 90 nye etterskjelv. Det kraftigste av disse ble igjen målt til å være 5,8 Mw.[9]

Den 27. februar inntraff et etterskjelv som ble målt til 5,6 Mw. Det hadde sitt episenter i Yesilyurt i provinsen Malatya.[10]

Totalt rammet jordskjelvene 11 provinser i det sørlige Tyrkia og guvernementene Aleppo, Idlib og Latakia i det nordvestlige Syria.[11][12] Jordskjelvet var det kraftigste som har rammet Tyrkia på mer enn 83 år. Det var i samme størrelsesorden som jordskjelvet i Erzincan i 1939, men skadeomfanget var større.[13][14]

  • Kart som viser hvordan jordskjelvet påvirket området geografisk
    Kart som viser hvordan jordskjelvet påvirket området geografisk
  • Seismogram for hovedskjelvet
    Seismogram for hovedskjelvet

Skadeomfang

[rediger | rediger kilde]
Ødelagte bygninger i provinsen Hatay i Tyrkia.
Foto: Hilmi Hacaloğlu (7. februar 2023, kl 12:47:22)

Den 28. februar 2023 var det registrert 50 132 omkomne og 122 500 skadde. Tyrkia bekreftet 44 218 omkomne[15] og 108 068 skadde[trenger referanse]. Syria meldte om 5 914 omkomne[15] og 14 500 skadde[trenger referanse]. Etter etterskjelvet som fant sted den 20. februar ble det meldt om ytterligere 6 dødsfall, samt minst 424 skadede, hvorav 294 på tyrkisk og 130 på syrisk side.[9]

Minst 4 millioner bygninger ble rammet. Tusenvis ble fanget under ruinene da bygningene kollapset,[16] og noen ofre ble strømmet live på sosiale media.[17] Kroppsdeler ble ofte funnet i ruinene.[18] 41 791 bygninger kollapset eller ble alvorlig skadd i 11 provinser i det sørlige Tyrkia, og gjorde omkring 150 000 hjemløse.[19][20][21] Minst 61,722 bygninger måtte rives, deriblant 11,900 i provinsen Gaziantep, 10,900 i provinsen Hatay, 10,800 i provinsen Kahramanmaraş og 6,600 i provinsen Malatya.[22][23] Jordskjelvet forårsaket også store og brede sprekker på veinettet. [24]

WHO anslår at opp mot 26 millioner mennesker ble rammet av jordskjelvet på ulike måter.[25] Jordskjelvets kostnader ble estimert av TÜRKONFED å være 84.1 milliarder amerikanske dollar; 70.5 milliarder i gjenoppbygning, 10.4 milliarder i tap av nasjonale inntekter og 2.91 milliarder i tapt arbeidskraft.[26][27]

Området jordskjelvet rammet hadde ikke blitt rammet av såpass alvorlige jordskjelv siden jordskjelvet i Aleppo i 1822 (som målte 7.0 Mw). Bygningene var derfor ikke konstruert med tanke på jordskjelvfare. Skjelvet forekom også uten forvarsel.[7] Jordskjelvet i Erzincan i 1939 medførte mellom 32 700 og 32 968 omkomne og 100 000 skadde. 116 720 bygninger ble ødelagte.[28] Skadeomfanget i 2023 var større. Jordskjelvet er det dødeligste i området siden jordskjelvet i Kilikia rammet det armenske kongedømmet Kilikia i 1268.

Tyrkia

[rediger | rediger kilde]

Minst 872 000 mennesker i Tyrkia fikk behov for mat og umiddelbar nødhjelp. Den 12. februar befant 80 000 mennesker seg på sykehus. 1 million mennesker søkte tilflukt i midlertidige boliger.[25]

Døde kropper ved trenings- og forsknings-sykehuset i Adıyaman.
Foto: Mahmut Bozarslan (8. februar 2023)

Adana Şakirpaşa lufthavn ble stengt på grunn av skader i rullebanen.[29] Minst 300 bygninger ble raserte i byen Malatya, ved foten av Taurusfjellene. Taket i terminalbygningen til Malatya Erhaç lufthavn kollapset.[30] Det samme gjorde taket i den historiske Yeni Camii moskéen.[31]

I byen Gaziantep ble mange historiske steder alvorlig skadet, deriblant Gaziantepborgen,[32][33] Şirvanimoskéen[34] og frigjøringsmoskéen.[35] Gaziantep Oğuzeli lufthavn begrenset normal flytrafikk grunnet redningsflyvninger.[29] I byer som Nurdağı ble massegraver skapt for å begrave det overveldende antallet av døde—en imam sa at opp mot 40 % av byens befolkning var omkommet.[18] Seks togvogner på en vedlikeholdsstasjon veltet. Steinskred stengte jernbanelinjen i nærheten av jernbanestasjonen i Fevzipaşa.[36]

I provinsen Hatay ble et ukjent antall mennesker inneklemt under ruinene av kollapsede bygninger.[37] Minst 9,224 bygninger i provinsen ble delvis eller totalt ødelagte.[38] I Antakya ble minst 2,749 bygninger ødelagte.[39] Distriktene Kırıkhan og İskenderun ble raserte.[40]

Ukrainske hjelpearbeidere i Hatay.
Foto: State Emergency Service of Ukraine (10. februar 2023)

Rullebanen til Hatay lufthavn ble delt og løftet opp, noe som førte til kansellerte flyavganger.[41] Den 12. februar fullførte Ankara bykommune reparasjoner på flyplassen,[42] som gjorde det mulig å gjenåpne den.[43]

To provisoriske sykehus og en politistasjon ble ødelagt,[44] og en gassrørledning eksploderte.[45] Bygningen som huset den folkevalgte forsamlingen i Hatay ble ødelagt.[46] Det samme ble St. Paul's kirken i Antakya[47] og Habib-i Neccar moskéen, mens skader ble rapportert på Antakyasynagogen[48] og Hatay arkeologiske museum.[49] Dusinvis av bygninger i distriktet Güzelburç[50] kollapset; det var også tilfelle med bygningene i distriktet Cebrail.[40]

Mesteparten av laget og trenerne til den lokale fotballklubben Hatayspor ble fanget i ruinene av deres hovedkvarter i Antakya før de ble reddet, deriblant sportsdirektøren Taner Savut (f. 1974).[51]

I İskenderun, en industriby i Hatayprovinsen, ble en stor brann rapportert den 6. februar kl 17:00 lokal tid.[52] Den antas å ha oppstått fra en container som inneholdt brennbar industriolje,[53] og tvang frem havnens nedleggelse og omdirigeringen av mange skip. Den ble rapportert å være slukket både den 6.[54] og 8. februar[55], men blusset opp igjen begge ganger neste dag.[56][57] Den ble endelig slokket den 10. februar.[58] Oversvømmelser inntraff langs byens strandlinje, og oversvømmet gater 200 meter inne i landet.[59] Bebudelseskatedralen, som ble bygd av karmelittordenen og som er sete for den katolske apostoliske vikariat i Anatolia, ble nesten fullstendig ødelagt.[60]

I Kahramanmaraş ble 5,000 omkomne lagt i massegraver.[61][62][63] En representant for byen sa at massegraven til slutt ville romme 10,000 omkomne.[63] Innenriksministeren bekreftet senere at 941 bygninger hadde kollapset i byen.[64] I Elbistan i provinsen Kahramanmaraş, i nærheten av episenteret til det andre jordskjelvet, ble om lag 2,000 bygninger ødelagte.[65]

Redningsarbeidere i provinsen Osmaniye.
Foto: Onur Erdoğan (9. februar 2023)

I provinsen Adıyaman kollapset over 600 bygninger, deriblant rådhuset i Adıyaman.[66] I provinsen Şanlıurfa kollapset 19 bygninger.[67]

Diyarbakırfestningene, som er et verdensarvsted, ble også delvis ødelagt.[60] Skader ble også rapportert i strukturene til Hevselhagene, et tilgrensende verdensarvsted.[29] I Şanlıurfa ble strukturene som omgir Balıklıgöl skadde. Minareten ved det religiøse tempelet kollapset delvis, sendte sine ruiner ned i svømmebassengene under og misfarget vannet. Vannet ble også forurenset av kloakk.[48]

I distriktet Kızıltepe i provinsen Mardin døde en kvinne av hjerteinfarkt under jordskjelvet.[68] I provinsen Bingöl sprakk flere hus og noen av husdyrene ble drept av en låve som kollapset.[69]

En ubebodd boligblokk ble først skadd, før den kollapset under et 7.7 Mw etterskjelv i Elazığ.[70] Tre tyrkiske soldater døde også under redningsoperasjoner.[71]

Andre bekreftede døde inkluderer et medlem av Tyrkias store nasjonalforsamling for Adıyaman, Yakup Taş (f. 1959),[72] Ahmet Eyüp Türkaslan (f. 1994), som var målvakt for Yeni Malatyaspor, ble drept under ruinene fra en kollapset bygning i Malatya,[73] håndballspilleren Cemal Kütahya (f. 1990), som spilte for Tyrkias herrelandslag i håndball, ble drept sammen med hans fem år gamle sønn i ruinene av Rönesans Rezidans i Antakya,[74][75] og Saul Cenudioğlu, lederen av det jødiske samfunn i Antakya, som døde sammen med sin kone Fortuna.[48] Det tidligere parlamentsmedlemmet fra Kahramanmaraş, Sıtkı Güvenç (f. 1961), døde den 9. februar.[76]

Døde og savnede

[rediger | rediger kilde]
Tyrkiske provinser som ble rammet av jordskjelvet.

Nedenfor vises antall døde og skadde i 13 tyrkiske provinser pr 9. februar 2023.[77][11]

Provins Døde Skadde
Adana[11] 454 7,450
Adıyaman[78] 3,105 11,778
Batman[79] 0 20
Diyarbakır[80] 414 902
Elazığ[11] 5 379
Gaziantep[81] 3,273 13,325
Hatay[82] 21,000 24,000
Kahramanmaraş[83] 5,323 9,243
Kilis[67] 22 518
Malatya[11] 1,386 7,300
Mardin[68] 1 0
Osmaniye[11] 878 2,224
Şanlıurfa[11][84] 304 4,663

Bygningsskader

[rediger | rediger kilde]

Det er pr. 16. februar 2023 registrert følgende skader på bygninger i 11 provinser.[22]

Provins Type Ødelagt / sterkt skadd Moderate skader Litt skadd Uskadd Total Undersøkte bygninger
Adana Bygning 59 304 1,688 5,313 7,364 7,724
Uavhengig enhet 1,274 7,270 38,261 78,040 124,845 127,269
Adıyaman Bygning 6,990 2,613 11,694 9,310 30,607 34,578
Uavhengig enhet 29,703 11,179 38,823 21,365 101,070 115,046
Diyarbakır Bygning 643 718 6,725 18,039 26,125 28,969
Uavhengig enhet 6,932 10,095 86,925 178,216 282,168 294,814
Elâzığ Bygning 664 138 1,460 723 2,985 3,114
Uavhengig enhet 4,043 801 15,532 9,503 29,879 30,703
Gaziantep Bygning 12,964 4,361 29,471 89,092 135,888 156,482
Uavhengig enhet 31,522 17,050 179,149 309,389 537,110 586,628
Hatay Bygning 15,248 2,827 17,212 29,188 64,475 68,116
Uavhengig enhet 71,735 18,146 62,034 74,851 226,766 239,142
Kahramanmaraş Bygning 12,980 1,058 20,556 25,420 60,014 69,577
Uavhengig enhet 60,051 7,671 99,481 61,932 229,135 258,523
Kilis Bygning 812 137 2,208 2,849 6,006 6,608
Uavhengig enhet 1,224 1,033 16,296 12,228 30,781 31,904
Malatya Bygning 8,365 945 8,960 7,463 25,733 32,344
Uavhengig enhet 44,996 6,617 59,825 31,894 143,332 174,293
Osmaniye Bygning 2,531 266 8,034 22,041 32,872 34,797
Uavhengig enhet 9,595 2,104 40,929 51,409 104,037 108,162
Şanlıurfa Bygning 466 550 13,507 19,585 34,108 39,557
Uavhengig enhet 2,725 4,707 112,399 86,896 206,727 229,605

Syria

[rediger | rediger kilde]

I Syria ble Aleppo hardest rammet. Redningsarbeidet ble hindret av kulde og regn. I tillegg gjorde borgerkrigen i Syria det vanskelig å ta seg frem til de rammede regionene.[85]

5,3 millioner mennesker i Syria ble hjemløse etter jordskjelvet. Situasjonen er mest utfordrende i områdene kontrollert av opprørerne, der 90 % av befolkningen (4 millioner) allerede var avhengig av internasjonal nødhjelp.[25]

Reaksjoner og redningsarbeid

[rediger | rediger kilde]

I Tyrkia har mer enn 100 arrestordrer blitt utsendt, og minst 12 personer har blitt arrestert, siktet for uaktsomt drap som følge av å ikke ha fulgt byggeforskrifter som skulle sikre bygninger mot å rase sammen ved jordskjelv.[25]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.yenisafak.com, besøkt 8. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ National Earthquake Information Center (3. februar 2023). «M 4.2 - Central Turkey». United States Geological Survey. 
  3. ^ a b «TURKEY 2023/02/06 01:17:35 UTC, Mw=8.0». GEOSCOPE. 6. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023. 
  4. ^ «Global CMT Catalog Search». Global Centroid Moment Tensor. 6. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023. 
  5. ^ «Major magnitude 7.8 earthquake – 48 km east of Kahramanmaraş, Turkey, on Monday, Feb 6, 2023, at 3:17 am (GMT +2)». Volcanodiscovery.com. 6. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023. 
  6. ^ National Earthquake Information Center (6. februar 2023). «M 7.8 – 23 km E of Nurdağı, Turkey». United States Geological Survey. Arkivert fra originalen 6. februar 2023. Besøkt 6. februar 2023. 
  7. ^ a b «Turkey earthquake: Where did it hit and why was it so deadly?». BBC. 9. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023. 
  8. ^ «Turkey reports at least 120 aftershocks following Monday's powerful earthquake». CNN. 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 6. februar 2023. Besøkt 6. februar 2023. 
  9. ^ a b «Magnitude 6.3 aftershock strikes southern Turkey, killing 6 and injuring hundreds 2 weeks after massive quake killed thousands». CNN. 21. februar 2023. Besøkt 3. mars 2023. 
  10. ^ . Al Jezeera. 27. februar 2023 https://www.aljazeera.com/news/2023/2/27/magnitude-5-6-quake-hits-turkey-in-latest-major-aftershock. Besøkt 3. mars 2023. 
  11. ^ a b c d e f g Göçümlü, B. Ç. (9. februar 2023). «Sağlık Bakanı Koca: 10 ilde 17 bin 929'u hekim olmak üzere 143 bin 829 personelimiz hizmet veriyor» (på tyrkisk). Anadolu Agency. 
  12. ^ «Health Ministry: Death toll from earthquake has risen to 812 deaths and 1,449 injuries, in provinces of Aleppo, Lattakia, Hama, Idleb Countryside and Tartous». Syrian Arab News Agency. 7. februar 2023. Arkivert fra originalen 7. februar 2023. Besøkt 11. februar 2023. 
  13. ^ «Impact of Turkey earthquake on local population, economy will be 'massive': Expert». Channel NewsAsia. 6. februar 2023. Besøkt 9. februar 2023. 
  14. ^ «Kraftigste jordskjelv i Tyrkia på over 100 år. Høye boligblokker kollapset». Aftenposten. 6. februar 2023. Besøkt 7. februar 2023. 
  15. ^ a b «Death toll climbs above 50,000 after Turkey, Syria earthquakes». Al Jazeera. 25. februar 2023. Besøkt 3. mars 2023. 
  16. ^ Temoçin, R. (8. februar 2023). «Deprem sonrası moloz yığınına dönen binalar 'yasadışı yapıları' tekrar gündeme getirdi: 'İmar affı öldürdü'» (på tyrkisk). Cumhuriyet. 
  17. ^ «Kahramanmaraş'ta 7.4 şiddetinde deprem! 'Enkaz altındayız yardım edin...'» (på tyrkisk). Bursada Bugün. 6. februar 2023. 
  18. ^ a b Tondo, L.; Narlı, D. B.; Michaelson, R.; Hezaber, H. (10. februar 2023). «No room for the dead as cemeteries in earthquake-hit Turkey and Syria fill up». The Guardian. 
  19. ^ «Kahramanmaraş depreminde ölü ve yaralı sayısı artıyor» (på tyrkisk). Sözcü. 7. februar 2023. 
  20. ^ «Deprem sonrası hasar tespit çalışması: 41 bin 791 bina ağır hasarlı» (på tyrkisk). NTV. 14. februar 2023. 
  21. ^ United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (13. februar 2023). «Türkiye Earthquake February 2023, Daily Highlights - 13/02/2023». ReliefWeb. 
  22. ^ a b «Depremlerden etkilenen illerde 61 bin 722 binanın acil yıkılması gerekiyor» (på tyrkisk). 16. februar 2023. 
  23. ^ «Turkey: Over 50,000 buildings must be demolished in quake-hit areas». NHK News. 16. februar 2023. 
  24. ^ «Depremde yol yarıldı araçlar içine düştü». Sözcü. 8. februar 2023. 
  25. ^ a b c d «Turkey arrests building contractors as earthquake death toll mounts». The Guardian. 12. februar 2023. Besøkt 12. februar 2023. 
  26. ^ «TÜRKONFED raporu: Depremlerin mali hasarının 84,1 milyar dolar olması bekleniyor» (på Turkish). Bloomberg HT. 12. februar 2023. 
  27. ^ Rebuilding cost in Turkey may exceed $3 billion. Key updates, livemint.com, 10. februar 2023
  28. ^ U.S. Geological Survey: PAGER-CAT Earthquake Catalog, /static/lfs/data/pager/catalogs, 4. september 2009, versjon 2008_06.1, besøkt 12. februar 2023 kl 15:46
  29. ^ a b c «Turkey and Syria earthquakes: Travel warnings, what tourists need to know and where to donate». euronews (på engelsk). 9. februar 2023. 
  30. ^ Barut, D. (6. februar 2023). «Malatya üşüyor: Hava soğuyor, yardım yetersiz» (på tyrkisk). Gazete Duvar. 
  31. ^ «Yıkıldık Türkiyem» (på tyrkisk). Karar. 6. februar 2023. 
  32. ^ Marcus, Lilit (6. februar 2023). «Ancient castle used by Romans and Byzantines destroyed in Turkey earthquake» (på engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 6. februar 2023. 
  33. ^ Gures, Murat (5. februar 2023). «Live Updates: Powerful Quake Kills Hundreds in Turkey and Syria». The New York Times. 
  34. ^ Marcus, Lilit (6. februar 2023). «Ancient castle used by Romans and Byzantines destroyed in Turkey earthquake». CNN (på engelsk). 
  35. ^ Boncuk, Mehmet. «Tarihi cami depremde hasar gördü». Sabah. Besøkt 8. februar 2023. 
  36. ^ «Gaziantep'te, depremde 6 tren devrildi, kayalar raylara düştü» (på tyrkisk). Hürriyet. 13. februar 2023. 
  37. ^ Timur, S.; Harman, G. (7. februar 2023). «Despite an enormous rescue effort, many people are waiting for help». The New York Times. 
  38. ^ «Lütfü Savaş: 7 bin 60 hemşehrimizi kaybettik» (på tyrkisk). Dokuz8 Haber. 13. februar 2023. Arkivert fra originalen 13. februar 2023. Besøkt 14. februar 2023. 
  39. ^ Cebeci, E. B. (9. februar 2023). «Hatay depreminde son durum: Ölü ve yaralı sayısı artıyor!». Habertürk. 
  40. ^ a b «Hatay'da son durum: '2 bine yakın yıkılmış bina var, kayıplarımız çok fazla'». BBC News (på tyrkisk). 6. februar 2023. 
  41. ^ «Deprem Hatay'da havalimanının pistini yardı» (på tyrkisk). NTV. 6. februar 2023. 
  42. ^ «Mansur Yavaş: 'Hatay Havalimanı'nın uçuşlara açılması için çalışmalara başladık'». Cumhuriyet. 8. februar 2023. 
  43. ^ Sariyuce, Isil; Liakos, Chris (12. februar 2023). «Hatay airport in Turkey resumes operations following deadly earthquake». 
  44. ^ «Hatay'da iki devlet hastanesi depremde yıkıldı» (på tyrkisk). Diken. 6. februar 2023. 
  45. ^ İHA. «Hatay'da depremin ardından doğal gaz boru hattı patladı». Hürriyet Daily News (på tyrkisk). Arkivert fra originalen 6. februar 2023. 
  46. ^ «Hatay'daki yıkım SÖZCÜ muhabirinin objektifine böyle yansıdı». sozcu.com.tr (på tyrkisk). Arkivert fra originalen 7. februar 2023. Besøkt 7. februar 2023. 
  47. ^ «Major earthquakes hit country’s historic sites» (på engelsk). Hürriyet. 11. februar 2023. 
  48. ^ a b c «Turkey earthquake: ancient monuments destroyed in cradle of civilisation» (på engelsk). The Times of London. 10. februar 2023. 
  49. ^ «Major earthquakes hit country’s historic sites» (på engelsk). Hürriyet. 11. februar 2023. 
  50. ^ «Deprem sonrası Hatay'dan gelen görüntüler kan dondurdu» (på tyrkisk). Sözcü. 7. februar 2023. 
  51. ^ «Footballer Atsu rescued from Turkey quake rubble». BBC Sport (på engelsk). 
  52. ^ «Large fire, plume of smoke at Turkey's Iskenderun port -witnesses». Reuters. 6. februar 2023. 
  53. ^ «Türkiye's Iskenderun port on fire after the quake, operations halted». Channel NewsAsia. 7. februar 2023. 
  54. ^ «Turkey: Fire extiguished at quake-damaged Iskenderun Port». DW News. 7. februar 2023. 
  55. ^ «Fire at Iskenderun port extinguished». BBC News. 8. februar 2023. 
  56. ^ «Turkey-Syria earthquake: Death toll passes 9,000». DW News. 8. februar 2023. 
  57. ^ «WATCH: Plane flies through smoke as port fire reignites». BBC News. 9. februar 2023. 
  58. ^ «Fire extinguished at Turkey's Iskenderun port». Reuters. 10. februar 2023. 
  59. ^ «Hatay'da şimdi sular yükseldi». Yeni Akit Gazetesi. 7. februar 2023. 
  60. ^ a b «MASSIVE QUAKES IN TURKEY AND SYRIA DAMAGE GAZIANTEP CASTLE, HERITAGE SITES». Artforum (på engelsk). 7. februar 2023. Arkivert fra originalen 9. februar 2023. 
  61. ^ «Turkey resorts to mass burials after massive earthquake». South China Morning Post. Tribune News Service. 10. februar 2023. 
  62. ^ «Rescuers work through night after Turkey quake kills thousands». BBC News. 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 6. februar 2023. 
  63. ^ a b «Turkey earthquake: More than 5,000 victims buried at city's mass cemetery as mourners scramble for more graves». WION. 13. februar 2023. 
  64. ^ «941 buildings collapsed in Turkish city of Kahramanmaras, interior minister says». CNN. 7. februar 2023. 
  65. ^ «Deprem 2 bin binayı yıktı: Elbistan faysız yere taşınacak» (på tyrkisk). NTV. 15. februar 2023. 
  66. ^ «Adıyaman'da 20 kişi hayatını kaybetti, belediye binası yıkıldı» (på tyrkisk). Medyascope. 6. februar 2023. 
  67. ^ a b «Sağlık Bakanı Koca, Kahramanmaraş merkezli depremlere ilişkin açıklamada bulundu». haberturk.com (på tyrkisk). 7. februar 2023. Arkivert fra originalen 7. februar 2023. 
  68. ^ a b «Mardin'de deprem sırasında kalp krizi geçiren Pelin öğretmen hayatını kaybetti» (på tyrkisk). 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 6. februar 2023. 
  69. ^ «Deprem Bingöl'de Hasara Neden Oldu». bingolonline.com (på tyrkisk). 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 7. februar 2023. 
  70. ^ «Elazığ'da depremde hasar gördüğü için boşaltılan bina çöktü». aa.com.tr (på tyrkisk). 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 7. februar 2023. 
  71. ^ «TSK deprem bölgesine "hava yardım koridoru" kurdu» (på tyrkisk). Anadolu Agency. 6. februar 2023. 
  72. ^ «Son Dakika: AKP milletvekili Yakup Taş yaşamını yitirdi». cumhuriyet.com.tr (på tyrkisk). Arkivert fra originalen 7. februar 2023. Besøkt 7. februar 2023. 
  73. ^ «Yılmaz Vural yayında açıkladı: Ahmet Eyüp Türkaslan'ın cansız bedenine ulaşıldı». NTV Spor. 7. februar 2023. 
  74. ^ DHA (7. februar 2023). «Rönesans Rezidans'taki Hentbol Milli Takımı Kaptanı Cemal Kütahya ve ailesi için umutlu bekleyiş sürüyor». CNN TÜRK (på tyrkisk). 
  75. ^ «Handball captain dies in earthquake in Türkiye's southeast». Daily Sabah. 14. februar 2023. 
  76. ^ Duvar, Gazete (2. september 2023). «Eski vekil Sıtkı Güvenç depremde vefat etti». Former deputy Sıtkı Güvenç passed away in the earthquake (på tyrkisk). 
  77. ^ «Gaziantep depremi ölü ve yaralı sayısı: Gaziantep'te kaç bina yıkıldı, ölü sayısı kaç oldu, kaç kişi yaralandı?» (på tyrkisk). Sabah. 7. februar 2023. 
  78. ^ «Bakan Karaismailoğlu: Adıyaman'da 3 bin 105 kişi hayatını kaybetti, 9 bin 716 kişi yaralı». TRT Haber. 10. februar 2023. 
  79. ^ «Deprem sonrası Batman'da son durum» (på tyrkisk). 6. februar 2023. Arkivert fra originalen . 
  80. ^ «Diyarbakır’da can kaybı 414’e yükseldi» (på tyrkisk). GuneydoguEkspress. 21. februar 2023. 
  81. ^ «Gaziantep'te Toplam Ölü Sayısı 3 Bin 273» (på tyrkisk). 12. februar 2023. 
  82. ^ «Hatay Büyükşehir Belediye Başkanı Lütfü Savaş: Kentte 21 bin civarında can kaybımız var» (på tyrkisk). Haberturk. 19. februar 2023. 
  83. ^ «Son dakika: Türkiye'yi sarsan afette beşinci gün... Deprem felaketinde can kaybı 17 bin 674... Dakika dakika bölgelerimizden anlık bilgiler». Hürriyet Daily News (på tyrkisk). 10. februar 2023. 
  84. ^ «Şanlıurfa'da ölü, yaralı sayısı kaç ve kaç bina yıkıldı?» (på tyrkisk). 6. februar 2023. 
  85. ^ «Turkey earthquake: Aleppo among worst-hit areas in Syria». BBC. 7. februar 2023. Besøkt 10. februar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jordskjelvet_i_Tyrkia_og_Syria_2023&oldid=24859014»