Jongleikanalen
| Jongleikanalen | |||
|---|---|---|---|
 Kanalgraveren som ble brukt til Jongleikanalen, har blitt stående igjen siden 1983, da byggingen ble avsluttet. | |||
|
| |||
| Land |  Sør-Sudan | ||
| Delstat | Jonglei | ||
| Lengde | Prosjektert 360 km | ||
| Fra | Bor | ||
| Til | Malakal | ||
| Byggeår | Ikke fullført | ||
 Jongleikanalen 7°00′47″N 31°30′29″Ø | |||
Jongleikanalen er et kanalprosjekt i det nåværende Sør-Sudan som er blitt foreslått, startet, men aldri fullført. Planene gikk ut på å avlede vann utenom de store Sudd-våtmarkene i Sør-Sudan for å levere mer vann nedstrøms til Sudan og Egypt til bruk i landbruket.
Over halvparten av Den hvite Nils vann fordamper gjennom den sakte passasjen gjennom Sudd.[1] Hydrogeologer foreslo i 1930-årene å grave en kanal øst for Sudd som ville lede vann fra Bahr al Jabal (Fjellnilen) ovenfor Sudd til et punkt lenger nedover på Den hvite Nil og føre vannet direkte og mye raskere til elvens hovedkanal nord for sumpene.
Planlegging og bygging
[rediger | rediger kilde]Sir William Garstin, statssekretær for statens offentlige arbeider i Egypt, opprettet det første detaljerte forslaget for graving av en kanal øst for Sudd i 1907. Ved omgåelse av sumpene ble det beregnet at fordampningen av Nilens vann ville reduseres betydelig, noe som ville medføre en økning i arealet av dyrkbar jord i Egypt med to millioner hektar.
Jongleiprosjektet ble vurdert av Egypts regjering først i 1946, og planene ble utviklet i 1954-1959. Byggearbeidene ble påbegynt i 1978, men utbruddet av politisk ustabilitet i Sudan sinket arbeidet i mange år. I 1983, da Sør-Sudans frigjøringshær (SPLA) stanset arbeidet, var 240 kilometer av totalt 360 utgravet.
De rustende restene av den gigantiske tyskbygde kanalgraveren er synlige på satellittbilder nær sørenden av kanalen. Den ble skadet av et missil. Da freden ble gjenopprettet i 2000, vokste spekulasjonene om en omstart av prosjektet, og i 2008 ble Sudan og Egypt enige om å starte prosjektet på nytt, og å ferdigstille kanalen innen 24 år.[2] Regjeringen i Sør-Sudan, en autonom region siden 2005 og nå en suveren stat, har gått imot ferdigstillelsen av kanalen. Grunnen er store miljømessige konsekvenser og ødeleggelse av folkene i Sudd-områdets tradisjonelle livsstil.[3] Spesielt Egypt fortsetter å støtte en gjenopptakelse av prosjektet.
Miljøaspekter
[rediger | rediger kilde]Kanalens svært tvilsomme fordeler vil komme Egypt og Sudan til gode, og lite belyste skader vil tilfalle Sør-Sudan.[2] Folkene i Sudd-området lever nomadisk med sitt kveg, og flytter rundt avhengig av hvordan vannstanden varierer gjennom året. En kanal vil virke ødeleggende for livsgrunnlaget til disse. De komplekse og potensielt katastrofale miljø- og samfunnsspørsmålene, blant annet sammenbrudd av fiskeri, tørking av beiteområder, grunnvannsfall og redusert nedbør i regionen, kan begrense omfanget av prosjektet i praksis.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Askheim, Svein (29. desember 2013). «Jonglei». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. november 2017.
- ^ a b Ahmad, Adil Mustafa (1. oktober 2008). «Post-Jonglei planning in southern Sudan: combining environment with development». Environment and Urbanization. 2 (på engelsk). 20: 575–586. ISSN 0956-2478. doi:10.1177/0956247808096129. Besøkt 28. november 2017.
- ^ «South Sudan president discusses Jonglei canal project with Egyptian officials - Sudan Tribune: Plural news and views on Sudan». www.sudantribune.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 28. november 2017.