Hopp til innhold

Jon Wessel-Aas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Wessel-Aas
Wessel-Aas i 2016
Født10. mars 1967Rediger på Wikidata (57 år)
BeskjeftigelseAdvokat Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1995)
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (19901995)[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avDen Norske Advokatforening

Jon Matti Wessel-Aas (født 1967) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett som særlig har arbeidet med medierett. Siden 2020 har han vært leder av Den Norske Advokatforening.[2]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Wessel-Aas tok en Bsc.Econ. (International Relations) ved London School of Economics i 1988 og ble senere utdannet jurist ved Universitetet i Oslo i 1995. Deretter var han advokatfullmektig/advokat i advokatfirmaet Schjødt og senere i tolv år advokat i NRK,[3] før han i 2011 ble partner i Bing Hodneland.

Han har særlig arbeidet med medierett, ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter. Han er styremedlem og daglig leder i den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon. Han har publisert en rekke fagartikler og bokbidrag innenfor sine fagfelt. I 2013 utgav han en bok om jus og sosiale medier. Han har vært en aktiv kritiker av innføring av Datalagringsdirektivet i Norge og Smittestopp-appen fra Folkehelseinstituttet.[4][5][6]

I søksmålet mot rettspraksis.no var Wessel-Aas prosessfullmektig for Lovdata.[7]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ LinkedIn[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rise, Mina. «Jon Wessel-Aas valgt som ny leder av Advokatforeningen». TV 2 AS. Besøkt 28. mai 2020. 
  3. ^ Kampanje Wessel-Aas forlater NRK Arkivert 6. januar 2018 hos Wayback Machine. 18.08.2011
  4. ^ Uhuru et 50-talls artikler om DLD
  5. ^ «Appen Smittestopp får grønt lys fra FHI». Tek.no. Besøkt 28. mai 2020. «Blant kritikerne har vært advokat Jon Wessel-Aas, som mener prosessen rundt appen har vært for lukket og at den er mer inngripende enn den trenger å være.» 
  6. ^ «App, app, app ..!». www.vg.no. Besøkt 28. mai 2020. 
  7. ^ Begjæring om midlertidig forføyning [1]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]