John de Vere, 13. jarl av Oxford
| John de Vere, 13. jarl av Oxford | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. sep. 1442[1] | ||
| Død | 10. mars 1513[1] (70 år) Essex | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Lady Margaret Neville[2][3] Elizabeth Scrope (1508*–)[2][3] | ||
| Far | John de Vere, 12. jarl av Oxford[2][4] | ||
| Mor | Elizabeth Howard[2][4] | ||
| Søsken | Sir George de Vere[2] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John de Vere, 13. jarl av Oxford (født 1442, død 1513) var sønn og arving av John de Vere, 12. jarl av Oxford. Under rosekrigene var faren en sterk tilhenger av Huset Lancaster og Henrik VI, og ble dømt til døden og henrettet i 1462 etter at Edvard IV kom til makten. Sønnen fikk allikevel arve sin fars eiendommer og tittel i 1464.
I 1468 var han involvert i et komplott mot kongen, og havnet i fangenskap i Tower of London. Han slapp ut etter kort tid, antageligvis ved hjelp av innflytelsen hans svigerbror – Richard Neville, 16. jarl av Warwick – hadde hos kongen. Senere tok John del i Warwicks opprør mot kong Edvard, men da de ble beseiret og Warwick drept i slaget ved Barnet i 1371 flyktet John fra landet. Etter et angrep på den engelske kysten i 1473 ble han igjen tatt til fange og fengslet nær Calais, men klarte å flykte i 1484.
Sammen med Henry Tudor invaderte han nå England, og etter at de hadde beseiret Rikard III i slaget ved Bosworth Field i 1485 ble Henrik kronet som Henrik VII. Johns fikk nå tilbake sin tittel og sine eiendommer, som han hadde blitt fratatt i 1475. Han var senere også en av kommandørene for Henrik VII i slaget ved Stoke Field i 1487. Da han døde i 1513 hadde han ingen barn, og ble etterfulgt av sin nevø John de Vere, 14. jarl av Oxford.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434.