John Owen Donaldson
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| John Owen Donaldson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. apr. 1897 Fort Yates, Nord-Dakota, USA | ||
| Død | 7. sep. 1930 (33 år) Philadelphia, Pennsylvania, USA | ||
| Beskjeftigelse | Flygeress | ||
| Utdannet ved | Cornell University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Distinguished Flying Cross | ||
| Våpenart | Royal Air Force | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Kaptein John Owen Donaldson (født 14. mai 1897 Fort Yates i Nord-Dakota, død 7. september 1930 i Philadelphia i Pennsylvania) var et flyveress fra første verdenskrig, kreditert med syv luftseire.
Donaldson ble født i Fort Yates, Nord-Dakota som sønn av general Thomas Quinton Donaldson. Han forlot Cornell College og sluttet seg til Royal Flying Corps i Canada i mars 1917. Da USA erklærte krig mot Sentralmaktene ble han overført til det amerikanske flyvåpen og knyttet til AAF (etterfølgeren til RFC), og forlagt ved 32. skvadron. Fra 22. juli til 29. august 1918 skjøt han ned fire Fokker D.VIII jagerfly og fikk tre andre ut av kontroll.
1. september ble han skutt ned av Theodor Quandt og tatt til fange. Den påfølgende dagen rømte han sammen med en annen fange, prøvde å stjele et tysk to-seters fly for å rømme. Donaldson fikk et bajonettkutt i ryggen da han slo ned en vaktpost. Den 9. september ble de to fanget mens de svømte i en bekk i ingenmannsland og fengslet på nytt. Tre dager senere rømte Donaldson, hans ledsager, og tre andre krigsfanger. Donaldson flyktet til Nederland i oktober.
Den 15. mars 1920 skrev Aerial Age Weekly at «kaptein J. O. Donaldson, A.S.A. er nå sjef for den berømte 94. Aero-Skvadronen i stedet for avdøde kaptein Field E. Kindley, A.S.A. kaptein Donaldson er militær flyger med flere dekorasjoner og skvadronleder for den 95. skvadronen. Han har vist seg som en effektiv og dyktig offiser».[1]
Donaldson vant den amerikanske transkontinentale konkurranse i oktober 1919, og fikk Mackay-troféet. Han trakk seg fra militære i 1920 og ble president i Newark Air Service i New Jersey, men fortsatte å være en konkurranseflyver.
Død
[rediger | rediger kilde]Donalds havarerte under en flyoppvisning i nærheten av Philadelphia, Pennsylvania 7. september 1930 i et fly lånt av Opal Kunz. Flyet kom i spinn og styrtet i bakken. Han ble trukket fra vraket med kraniebrudd og indre skader.[2] En avis skrev om ulykken: « flyet som han havarerte med var en Travel-Air Whirlwind som fru Opal Kunz vant et 25 kilometer løp på lørdag og som hun kom på tredjeplass i National Air Races i Chicago for ti dager siden. Flyet ble totalvrak. Den enorme kraften klemte flyet flatt, knakk av maskinens hale. kaptein Donaldson var i live da politikaptein Brehan kjørte tvers over banen i en politibil. Han ble tett fulgt av politietkaptein Dunn. Fru Kunz skyndte seg over banen og bidro til å trekke den ødelagte kroppen ut av vraket. Vernie E. Moon fra Maplewood, kaptein Donaldsons mekaniker og som hadde vært med ham da han gikk ombord i flyet for denne flyoppvisningen ble med til sykehuset.»[3] Distinguished Service Cross blir gitt til John Owen Donaldson, løytnant (Air Service), U.S. Army for ekstraordinært heltemot i aksjon i nærheten av Mont-Notre-Dame, Frankrike, 22. juli 1918 mens han var på patrulje, angrep han en formasjon på 20 Fokker fiendtlige dobbeltdekkere. Han peker ut en av de fiendtlige maskiner og løytnant Donaldson angriper det bakfra, fyrer av en kort salve på nært hold, flyet sprenges og går opp i flammer og styrter i bakken. Den 8. august 1918 oppdaget han fem fiendtlige speidefly over Licourt, Frankrike; han peker ut ett styrter mot det, åpner ild på nært hold, forårsaker at det styrter i bakken. Den 9. august 1918 observerer han over Licourt, Frankrike at et britisk fly blir angrepet av tre fiendtlige speidefly, han tar seg umiddelbart av fienden, skyter en lang salve på svært nært hold, sprenger de fiendtlige fly i flammer og får de til å krasje. Den 25. august 1918, over Hancourt, Frankrike, ble han angrepet av fire Fokker fiendtlige fly, dykker inn i deres midte og skyter en kort salve mot et av dem fra en kort avstand, ødelegger flyet, piloten hopper ut i fallskjerm og redder livet . Den 25. juli 1918, over Fismes, Frankrike, kjører han ut av kontroll en fiendtlig Fokker-fly 10. august over Perrone, Frankrike, og 29. august over Cambria, Frankrike nok en Fokker dobbeltdekker. I alle disse engasjementer vuste løytnant Donaldson den største hengivenhet til plikt og gallantry i møte med fienden. (Generell Ordre No. 13, W. D., 1924)<
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Editors, "Capt.
- ^ (Syracuse Herald, September 8, 1930) http://www.theaerodrome.com/forum/newspaper-articles/31551-war-ace-dies-stunting-legion-race.html Retrieved on April 10, 2010.
- ^ “John O. Donaldson, Noted Ace, Dies As His Plane Crashes: Greenville [SC] Man Killed When Plane Crashes at Philadelphia Airport; Machine Went Into Fatal Tail Twirl; Body Badly Mangled As Ship is Demolished- Had Great Record in the War.”