John Campbell, 2. hertug av Argyll
| John Campbell 2. hertug av Argyll | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. okt. 1678[1][2][3] Petersham, Surrey | ||
| Død | 4. okt. 1743[1][2][3] (64 år) Petersham | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Jane Warburton (1717–)[4][5] Mary Brown (1701–)[5] | ||
| Far | Archibald Campbell, 1. hertug av Argyll[4] | ||
| Mor | Elizabeth Campbell[4][6] | ||
| Søsken | Archibald Campbell, 3. hertug av Argyll Anne Campbell[4] | ||
| Barn | Lady Mary Coke[4] Caroline Townshend, 1st Baroness Greenwich[4] Lady Elizabeth Campbell[4][6] Lady unknown daughter Campbell[6] Anne Campbell, Countess of Strafford[4][6] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen Tistelordenen | ||
| Annet navn | Ian Ruaifh Cean or Red John of the Battles | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John Campbell, 2. hertug av Argyll, 1. hertug av Greenwich (født 10. oktober 1678, død 4. oktober 1743), kjent som Ian Ruaifh Cean eller Red John of the Battles, var en skotsk soldat, feltmarskalk og adelsmann.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Petersham i Surrey i England som sønn av Archibald Campbell, 1. hertug av Argyll og Elizabeth Tollemache, datter av Lionel Tollemache, 3. baronett. I 1703 etterfulgte han faren som hertug av Argyll og overhode for Campbell-klanen. Han ble i 1705 gjort til baron Chatham og jarl av Greenwich på grunn av støtten til Act of Union 1707[trenger referanse] som gjorde England og Skottland til et forent kongerike. Han kjempet under den britiske kommandanten, hertugen av Marlborough, i den spanske arvefølgekrigen. Han var med i slagene ved Oudenarde og Malplaquet.
I 1710 ble han gjort til ridder av Hosebåndsordenen, og i 1711 ble han utnevnt til øverstkommanderende over de britiske militærstyrkene i Spania av Tory-styret til lord Oxford og lord Bolingbroke og han var guvernør av Menorca fra 1712 til 1716. I løpet av 1713 ble han derimot kritisk til toryregjeringen og tok parti med Whig i opposisjonen ved å holde taler mot de styrende i House of Lords.[trenger referanse] I juli 1714, da dronning Anne hadde sitt siste sykdomsforløp, gjorde Argyll og hertugen av Somerset en uventa entré i Privy Council. De forhindra Bolingbroke i å ta full kontroll etter lord Oxfords fall, og på denne måten kan de ha sikret hannoversk tronfølge.[trenger referanse]
Jakobittopprørene
[rediger | rediger kilde]Under jakobittopprørene ledet Argyll myndighetenes styrker ved Sheriffmuir og overvant jakobittene som var ledet av jarlen av Mar. I 1719 fikk han tildelt hertugdømmet Greenwich. Han var Master General of the Ordnance fra 1725 til 1740 og ble forfremmet til feltmarskalk i 1736. Han blir nevnt som en av stifterne av Foundling Hospital som fikk Royal Charter av kongen i 1739. I 1742, et år før han døde, ble han utnevnt til øverstkommanderende for den britiske hæren.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som John Campbell, 2nd Duke of Argyll, SNAC Ark-ID w6q25rnj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12190847b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10966.htm#i109651, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
.svg){kind=small}