Hopp til innhold

Johannes Petrus Huibers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Petrus Huibers
Født15. nov. 1875[1]Rediger på Wikidata
Amsterdam
Død20. apr. 1969[1]Rediger på Wikidata (93 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1899–), katolsk biskop (1936–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1935–1960)
  • titulær erkebiskop (1960–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Johannes Petrus Huibers på Commons

Johannes Petrus Huibers (født 15. november 1875 i Amsterdam i Nederland, død 20. april 1969 i Heemstede) var katolsk biskop i bispedømmet Haarlem i perioden 1935-1960.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Huibers var sønn av en bygningsentreprenør. Som gutt la han grunnsteinen for byggingen av sentraljernbanestasjonen i Amsterdam. Han studerte ved gutteseminaret i Hageveld og ved presteseminaret i Warmond.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Etter presteordinasjonen var han en kort periode kapellan og ble deretter lærer på Hageveld. Deretter ble han sogneprest i Amsterdam. Han holdt en minneverdig tale på den eukaristiske kongressei Amsterdam i 1922, med tittelen Tro, Håp og Kjærlighet i Amsterdam. Han var ogs blitt dekan i Amsterdam.

Biskop

[rediger | rediger kilde]

I 1935 utnevnte pave Pius XI ham til biskop av Haarlem, som etterfølger etter avdøde biskop Johannes Aengenent. Han ble bispeviet av den apostoliske nuntius i Nederland, erkebiskop Paolo Giobbe; medkonsekrerende var biskopene Pieter Adriaan Willem Hopmans av Breda og biskop Arnold Frans Diepen av 's Hertogenbosch.

Huibers var en av forfatterne av hyrdebrevet fra de nederlandske biskoper fra 1941 om forbød all kontakt mellom katolikker og nasjonalsosialiseene. Etter krigen sto han overfor oppgaven med å reparere meget av den ødelagte kirkelige materielle arv.

Etter krigen måtte Huibers dessuten finne ut av åpenbaringene av Vår Frue av Alle Folkeslag, gitt til Ida Peerdeman i Amsterdam. Etter hvert som disse ble mer kjent, fortsatte og til og med utløste ønsker om at kirken formulerte det kontroversielle 'dogm't om 'Maria Coredemptrix', kunne Huibers ikke lenger ignorere fenomenet og måtte iverksette en etterforskning, utført av en komité med blant andre den senere kardinal Johannes Willebrands . Komiteen bedømte Peerdemans såkalte visjoner og tilsynekomster som rent naturlige (det vil si definitivt ikke av overnaturlig opprinnelse), for ikke å si sure, bitre og egosentriske. Huibers kunne allerede forestille seg det: en gigantisk Aya Sophia-lignende kirke i nærheten av RAI i Amsterdam, slik Peerdeman uttrykte ønsket fra «Vår Frue, pilegrimene i titusenvis til den gudløse byen - men han resignerte likevel for dommen fra hans granskningskomité. Andakt til Medforløsersken' (Coredemptrix) ble oførst helt pprinnelig forbudt, men senere tolerert i et lite kapell på Diepenbrockstraat.

I 1956 fulgte en stor deling av bispedømmet hans: bispedømmet Rotterdam ble opprettet. Huibers var fra da faktisk bare biskop for provinsen Noord-Holland.

I 1958 fikk Huibers en koadjutor i Joannes van Dodewaard. Han etterfulgte biskop Huibers i 1960.

Etter sin alderbetingede fratreden ble Huibers utnevnt til titulærerkebiskop av Cypsela. Han trakk seg tilbake til Bosbeek-godset i Heemstede, hvor han døde i 1969, noen år etter sin etterfølgers brå død.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Biografisch Portaal, «Johannes Petrus Huibers», Biografisch Portaal number 17598883[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ catholic-hierarchy.org huib, lest 4. mars 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johannes_Petrus_Huibers&oldid=24531307»