Johannes Margido Jønland
| Johannes Margido Jønland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. jan. 1901 | ||
| Død | 8. mars 1985 (84 år) | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johannes Margido Jønland (født 13. januar 1901 i Hølonda i Sør-Trøndelag, død 8. mars 1985 på Nøtterøy) var en norsk sivilingeniør, rutebileier og NS-politiker.
Ingeniør og rutebileier
[rediger | rediger kilde]Jønland var utdannet sivilingeniør i maskin fra Norges tekniske høgskole i 1934. Hans svigerfar Amandus Augustin (1873–1936) hadde allerede i 1922 startet en bilrute på Nøtterøy, og datteren Alfhild Helene tok samme år førerkort og ble landets første kvinnelige rutebilsjåfør. I 1940 startet Jønland og svigermoren (svigerfaren døde i 1936) rutebilvirksomhet under navnet Augustin og Jønland. I 1938 opprettet selskapet fast ferjetrafikk mellom Veierland og Tenvik på Nøtterøy. Johannes Jønland var også med på å etablere A/L Øybuss i 1941.
2. verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Før krigen var han løytnant i kystartilleriet. 9. april 1940 ledet han luftvernkompaniet på Oscarsborg festning og hevdet at de klarte å skyte ned tre tyske fly. I mai 1940 ble han dimittert og gikk over til det sivile luftvern. Han søkte om medlemskap i Nasjonal Samling og tjenestegjorde deretter i Arbeidstjenesten.
I august 1941 ble han utnevnt til ordfører på Nøtterøy av okkupasjonsmyndighetene.
Sommeren 1942 fikk Jønland indikasjoner på at han ikke lenger var ønsket som ordfører av NS-styresmaktene. I desember ble han erstattet av Olaf Frich. Jønland ble arrestert av tyskerne 16. august 1943 og sammen med over 1000 andre offiserer sendt til fangeleiren Schildberg i Polen. Senere ble han overført til Luckenwalde, der han satt frem til freden.
Landssvikoppgjøret
[rediger | rediger kilde]I landssvikoppgjøret ble Jønland dømt og fikk en bot på 10 000 korner samt 15 000 i inndragning. Han ble også fradømt sine statsborgerlige rettigheter for 10 år. Etter ankesak ble vedtaket om fradømmelse av statsborgerlig rettigheter opphevet, mens inndragning og bot ble opprettholdt.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dyrhaug, Tore: «Nøtterøy har lidt meget under okkupasjonen»» – Njotarøy 2006 (Årsskrift for Nøtterøy Historielag)
- Ottosen, Kristian: Nordmenn i fangenskap 1940–1945, Universitetsforlaget, Oslo 2004
- Unneberg, Sigurd: Nøtterøy bygdebok, 1971
- Norland, Andreas: Rutebiltrafikken på Nøtterøy og Tjøme gjennom 50 år, 1961