Johannes Magnus
| Johannes Magnus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mars 1488[1][2][3] Linköpings domkyrkoförsamling[2] | ||
| Død | 22. mars 1544[1][2][3] (56 år) Roma[2] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, katolsk prest, teolog, katolsk biskop (1533–) | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Olaus Magnus | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Johannes Magnus, før 1530 Johannes Magni, (født 19. mars 1488 i Linköping, død 22. mars 1544 i Roma), sønn av Måns Petersson, borger i Linköping, og Kristina. Bror til Olaus Magnus. Johannes Magnus var den siste katolske erkebiskop som var virksom i Sverige. Han ble utnevnt til erkebiskop i 1523 og satt i embetet frem til sin død i 1544, men fra 1526 i eksil i Roma. Han var også en embetsmann, teolog, genealog og historiker. Johannes Magnus var forfatter av verket Historia de omnibus Gothorum Sveonomque regibus (svensk, Historia om alla göternas och svearnas konungar), fra 1554, om Sveriges historie og konger.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Johannes Magnus studerte ved Katedralskolen i Skara, og etter å ha blitt utnevnt til kannik i 1506 studerte han teologi hos den blivende pave Hadrian VI i Leuven, der han ble magister.
Som ung var han Sten Sture den yngres ombud i Roma, og i 1523 ble han valgt til erkebiskop i Uppsala, skjønt uten å få den nye pave Klemens VIIs godkjennelse før 6. mai 1524, et år etter utnevnelsen, og dette med det forbehold at paven ville undersøke forgjengerens skjebne. Sannheten var også den at Johannes Magnus ikke fulgte en helt klar linje i kampen mot lutherdommen; dels var han god venn med Gustav Vasa, dels tiltalte utsiktene til en nasjonalkirke hans fedrelandskjærlighet. Hans Brask krevde at han skulle innføre inkvisisjonen i 1524, men Johannes Magnus kom til landsmennenes og kongens forsvar.
Gustav Vasa skal ha utnyttet ham hensynsløst, og benyttet hans usikre rolle i begge leirer for å drive igjennom sin vilje. Johannes Magnus var derfor den første som fikk i oppdrag å oversette Bibelen, dette for at ikke vekke mistanker i Roma om reformasjonen. Men arbeidet kom ikke i stand, fordi han begav seg til Lübeck på et politisk oppdrag. Det ble isteden Olaus Petri som gjennomførte dette.
I 1526 forhandlet han ektenskap mellom Gustav Vasa og den polske prinsesse Hedvig, noe som antas å ha vært en mislykket strategi i forsøket¨på å redde katolisismen.
Etter dette endelige nederlag levde han i eksil. Den 27. juli 1533 ble han tross alt salvet til erkebiskop i Roma, men på dette tidspunkt hadde allerede Laurentius Petri Nericus blitt utnevnt til protestantisk erkebiskop.
Resten av sitt liv viet Johannes Magnus seg til historisk forskning, og levde uten egne midler med sin bror i Venezia og Roma, avhengig av andres velvilje. Han døde der våren 1544 og ble begravet i Peterskirken i Roma.
Posthumt
[rediger | rediger kilde]Etter Johannes' død lot broren trykke hans to store verk Alla göta- och sveakonungars historia (Historia de omnibus Gothorum Sveonomque regibus) i 1554 og Uppsala ärkestifts historia (Historia metropolitanæ ecclesiæ Upsalensis) i 1557. Særlig det førstnevnte fikk stor internasjonal oppmerksomhet og ble trykket i flere opplag. Det fikk også stor betydning for stormaktstidens historieskrivere når de ville forherlige den svenske historie. Johannes Magnus angir nemlig Sverige som goternes urhjem og fører den svenske regentlengden helt tilbake til Magog i Det gamle testamente.
Ved Johannes Magnus' ble broren utnevnt til hans etterfølger som erkebiskop, men forble i eksil i Roma på grunn av den politiske og religiøse utvikling.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johannes-Magnus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Johannes Magnus», Svensk biografisk leksikon-ID 12115[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r86177, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]