Hopp til innhold

Johann Reichhart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Reichhart
Født29. apr. 1893Rediger på Wikidata
Wörth an der Donau
Død26. apr. 1972[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Dorfen
BeskjeftigelseBøddel Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Det tyske riket

Johann Reichhart (født 29. april 1893 i Wichenbach ved Wörth an der Donau, død 26. april 1972 i Dorfen ved Erding) var en bayersk skarpretter. I løpet av sin skarpretterkarriere fra 1924 til 1947 fullbyrdet han mer enn 3 000 dødsstraffer, og er dermed etter alt å dømme den mest aktive skarpretteren i moderne tid. Han noterte grundig ned sitt arbeid.

Han tilhørte en bayersk skarpretterfamilie med tradisjoner tilbake til midten av 1700-tallet.

Han deltok som soldat i første verdenskrig. Han meldte seg inn i NSDAP i 1937.

Reichhart fullbyrdet blant annet dødsdommene til Sophie Scholl og de andre medlemmene av Den hvite rose med giljotin, og sees i den siste scenen i filmen Sophie Scholls siste dager ved giljotinen. Som ansatt i det bayerske justisvesenet fullbyrdet han frem til 1945 dødsdommer mot motstandere av det nasjonalsosialistiske regimet, og etter krigen mot medlemmer av det nasjonalsosialistiske regimet, så vel som vanlige kriminelle. Han trakk frem halshugging med giljotin som sin foretrukne henrettelsesmetode, idet han mente at denne gjennomførte henrettelsene på en rask og renslig måte. Punktum for hans skarpretterkarriere ble satt i 1949, da Vest-Tyskland opphevet dødsstraffen.

Personer som møtte ham fortalte at han var en vennlig og elegant kledd mann. Han forsøkte også å gjøre henrettelsene mindre belastende for de dødsdømte.

Yrket hans gjorde ham imidlertid til en ensom og foraktet person. Også hans familie led under den sosiale stigmatiseringen som ble en skarpretter til del, og sønnen Hans begikk selvmord i 1950.

I forbindelse med en mordbølge i 1963 ble det tatt til orde for gjeninnføring av dødsstraff, men Reichhart stilte seg negativ til dette.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Library of Congress Authorities, besøkt 12. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Helmensdorfer, Erich (30. oktober 1964). «‹Ich tät's nie wieder›». Die Zeit (på tysk). Besøkt 20. januar 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Stefan Amberg: Johann Reichhart, der letzte deutsche Henker. München 1982
  • Johann Dachs: Tod durch das Fallbeil: Der deutsche Scharfrichter Johann Reichhart (1893–1972). Berlin 2001, ISBN 3-548-36243-5
  • Gotthold Leistner: Sachsen und die Guillotine. Ein Beitrag zur Geschichte eines Tötungsmonstrums. I: Sächsische Heimatblätter 48. Jg. (2002) S. 130–149

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]