Hopp til innhold

Johann Baptist Metz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Baptist Metz
Født5. aug. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Auerbach in der Oberpfalz[5]
Død2. des. 2019[6][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Münster[7][8]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregor-Mendel-Gymnasium Amberg
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserBuber-Rosenzweig-medaljen (2002)
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[9]
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2018)

Johann Baptist Metz (født 5. august 1928 Welluck i Oberpfalz i Bayern i Tyskland, død 2. desember 2019 i Münster)[10] var en tysk katolsk prest og frigjøringsteolog. Han var professor i fundamentalteologi ved Universitetet i Münster, og konsulent for synoden av tyske bispedømmer. Han er blitt sett på som en av de viktigste tyske teologene etter Det andre Vatikankonsil, som påvirket frigjøringsteologien og fokuserte på medfølelse.

Rahner og (nærmest trappen) Metz.

Metz fremmet jødisk-kristelig dialog etter holocaust og utfordret tyske katolikker til å ta inn over seg Auschwitz.[10]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johann Baptist Metz vokste opp Oberpfalz i Bayern.[11] Som tenåring ble han innkalt til det tyske militære i 1944, mot slutten av Andre verdenskrig.[11] Seks måneder før krigsslutt ble han tatt til fange av amerikanerne og sendt til krigsfangeleirer i Maryland og så Virginia. Etter krigen vendte han tilbake til Tyskland.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han studerte filosofi og teologi i Bamberg, Innsbruck og München. Han ble presteviet i 1954.

Teolog[rediger | rediger kilde]

Han tok doktorgrad i filosofi i 1952 og i teologi i 1961. Han var en disippel av Karl Rahner, hvis transcendentale tilnærming han senere tok betydelig avstand fra, og regnes regnes blant grunnleggerne og største representantene for den nye politiske teologien som ville ha et bredt ekko i den akademiske verden, og den vil blant annet komme til uttrykk i frigjøringsteologiene, som vil finne sitt naturlige valgområde ikke bare i Latin-Amerika, men, mer bredt, i den tredje verdens land.

Fra 1963 til 1993 var han professor i grunnleggende teologi ved Universitetet i Münster. Deretter underviste han i Christliche Weltanschauung (det kristne verdensbilde) ved Universitetet i Wien, som gjesteforeleser. Han var rådgivende medlem av forskjellige kirkelige, vitenskapelige og kulturelle institusjoner, og regnes også blant grunnleggerne av det internasjonale teologitidsskriftet Concilium.

En av de grunnleggende nøkler til hans frigjøringsteologi er opplevelsen av Shoah; denne katastrofe det er anamnestisk bakgrunn som gir en nøkkel til å gjennomtenke historien og hindre den i å bli ren historieskriving: «Bare på denne måten vil minnet om de anonyme lidende bli bevart». Dermed blir narrativ litteratur, en uunngåelig alliert av historien som et nøkkelelement i den teologiske fortelling.

Dette behov forklarer delvis hans brudd med Rahner, hvis transcendentale metode appellerer til historisitet, men ikke kommer overens med faktisk historie. Metz var i dialog med progressiv marxisme, spesielt Walter Benjamin og forfatterne av Frankfurtskolen. Han rettet en voldsom kritikk av det han kalte borgerlig kristendom og mente at det kristne evangeliet var blitt mindre troverdig fordi det hadde viklet seg inn i den borgerlige religion. Hans verk Glaube in Geschichte und Gesellschaft utvikler apologetikk, eller fundamentalteologi, fra dette perspektiv.[11]

Johann Baptist Metz døde den 2. desember 2019 i en alder av 91 år i Münster.[12]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Christliche Anthropozentrik. Über Denkformen des Thomas von Aquin. München 1962.
  • Zur Theologie der Welt. Mainz 1973 (Topos-TB), ISBN 3-7867-0411-2.
  • Glaube in Geschichte und Gesellschaft. Studien zu einer praktischen Fundamentaltheologie. Mainz 1977, ISBN 3-7867-0659-X.
  • Zeit der Orden? Zur Mystik und Politik der Nachfolge. Freiburg 1977, ISBN 3-451-17724-2.
  • Jenseits bürgerlicher Religion. Reden über die Zukunft des Christentums. Mainz/München 1980, ISBN 3-7867-0826-6.
  • Unterbrechungen. Theologisch-politische Perspektiven und Profile. Gütersloh 1981, ISBN 3-579-01041-7.
  • „Landschaft aus Schreien“. Zur Dramatik der Theodizeefrage. Utg. Johann Baptist Metz. Mainz 1995, ISBN 3-7867-1890-3.
  • Gottesrede (Religion – Geschichte – Gesellschaft. Fundamentaltheologische Studien Bd. 1). Utg. Johann Baptist Metz, Johann Reikerstorfer und Jürgen Werbick. Münster 1996, 2. Aufl. 2001, ISBN 3-8258-2470-5.
  • Zum Begriff der neuen Politischen Theologie 1967–1997. Mainz 1997, ISBN 3-7867-2029-0.
  • Christologie nach Auschwitz. Stellungnahmen im Anschluß an Thesen von Tiemo Rainer Peters (Religion – Geschichte – Gesellschaft Bd. 12). Utg. Johann Baptist Metz und Jürgen Manemann. Münster 2001, ISBN 3-8258-3979-6.
  • Memoria Passionis. Ein provozierendes Gedächtnis in pluraler Gesellschaft. Freiburg 2006, ISBN 3-451-28941-5.
  • Mystik der offenen Augen. Wenn Spiritualität aufbricht. Freiburg 2011, ISBN 978-3-451-29890-5.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • James Matthew Ashley: Interruptions. Mysticism, Politics and Theology in the Work of Johann Baptist Metz, Notre Dame 1998.
  • Tiemo Rainer Peters: Johann Baptist Metz. Theologie des vermißten Gottes. Grünewald, Mainz 1998.
  • Michael J. Rainer, Hans-Gerd Janßen (utg.): Bilderverbot, Jahrbuch Politische Theologie 2, LIT Münster 1997, ISBN 3-8258-2795-X.
  • Carl-Wilhelm Macke: Produktive Ungleichzeitigkeit. Der Theologe Johann Baptist Metz wird heute 70. I: FR. 5. august 1998.
  • Wolfgang Ockenfels: Politisierter Glaube? Zum Spannungsverhältnis zwischen katholischer Soziallehre und politischer Theologie. Institut für Gesellschaftswissenschaften, Walberberg 1987, ISBN 3-922183-19-0.
  • Norbert Reck: Johann Baptist Metz (geb. 1928). Die neue Politische Theologie. I: H. Brosseder (utg.): Denker im Glauben. Theologische Wegbereiter für das 21. Jahrhundert. Don Bosco, München 2001, s. 86–96.
  • Benjamin Taubald: Anamnetische Vernunft. Untersuchungen zu einem Begriff der neuen Politischen Theologie. Münster 2001.
  • Paulus Budi Kleden: Christologie in Fragmenten. Die Rede von Jesus Christus im Spannungsfeld von Hoffnungs- und Leidensgeschichte bei Johann Baptist Metz. Lit, Münster 2001, ISBN 3-8258-5198-2.
  • Mahner gegen die Gleichgültigkeit. Der Theologe Johann Baptist Metz wird 80 Jahre alt. I: Münchner Kirchenzeitung. 31 (2008), s. 4.
  • Johann Reikerstorfer (utg.): Zum gesellschaftlichen Schicksal der Theologie. Ein Wiener Symposium zu Ehren von Johann Baptist Metz. Mit Beiträgen von E. Jüngel, J. B. Metz u. a. LIT, Münster 1999, ISBN 3-8258-4175-8.
  • John Cochrane: Memoria et Promissio. Über die anamnetische Verfasstheit des christlichen Glaubens nach J. B. Metz und die kulturelle Amnesie in Samuel Becketts „Warten auf Godot“ und „Endspiel“. LIT, Münster 2007, ISBN 978-3-8258-0335-3.
  • Jürgen Manemann, Bernd Wacker (utg.): Politische Theologie - gegengelesen, LIT Berlin 2008, LIT Verlag, ISBN 978-3-8258-9096-4.
  • Thomas Polednitschek, Michael J. Rainer, José Antonio Zamora (utg.): Theologisch-politische Vergewisserungen. Ein Arbeitsbuch aus dem Schüler- und Freundeskreis von Johann Baptist Metz. LIT, Berlin 2009, ISBN 978-3-8258-1548-6.
  • Julia Prinz: Endangering Hunger for God. Johann Baptist Metz and Dorothee Sölle at the Interface of Biblical Hermeneutic and Christian Spirituality. Münster 2007, ISBN 978-3-8258-0495-4.
  • Hermann Fechtrup, Friedbert Schulze, Thomas Sternberg (utg.): Zwischen Anfang und Ende. Nachdenken über Zeit, Hoffnung und Geschichte. Mit Beiträgen von J. T. Fraser, H. Lübbe, H. Maier, J. B. Metz, G. L. Müller, R. Saage. Münster 2005, ISBN 3-8258-4338-6.
  • Henning Klingen, Peter Zeillinger, Michael Hölzl (Utg.), Extra ecclesiam...: Zur Institution und Kritik von Kirche. Jahrbuch politische Theologie 6/7, LIT Berlin 2013, ISBN 978-3-643-50431-9
  • Ansgar Kreutzer: Politische Theologie für heute. Aktualisierungen und Konkretionen eines theologischen Programms. Herder, Freiburg 2017, ISBN 978-3-451-34909-6.
  • Hans-Gerd Janßen, Julia D. E. Prinz, Michael J. Rainer (utg.): Theologie in gefährdeter Zeit. Stichworte von nahen und fernen Weggefährten für Johann Baptist Metz zum 90. Geburtstag, LIT, Berlin 2018, ISBN 978-3-643-14106-4.
  • David Rüschenschmidt: Neue Politische Theologie. Johann Baptist Metz und sein Denken im Horizont einer intellektuellen Gründung der Bundesrepublik, Tectum/Nomos, Baden-Baden 2019.
  • Ellen Geiser: Wer zählt? Praktisch-theologische Fährten zwischen der Neuen Politischen Theologie und Judith Butler, transcript, Bielefeld 2024, ISBN 978-3-8376-7113-1.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012552, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 26174[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042281[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Theologe Johann Baptist Metz gestorben», besøkt 3. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ RTL, «Theologe Johann Baptist Metz gestorben», besøkt 3. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.zeit.de, besøkt 3. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Dias, Elizabeth (10. desember 2019). «Johann Baptist Metz, Theologian of Compassion, Dies at 91». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. juni 2024. «“But nobody escapes the anonymous consequences of this catastrophe. The theological question after Auschwitz is not only ‘Where was God in Auschwitz?’ It is also ‘Where was humanity in Auschwitz?’”» 
  11. ^ a b c Main, Andreas (3. desember 2019). Nachruf auf Johann Baptist Metz / Der Mitleidende (tysk). Deutschlandfunk. Besøkt 4. desember 2019. 
  12. ^ «Johann Baptist Metz ist tot». domradio.de. Besøkt 2. desember 2019.