Johan Storm
- Se også hjerneforskeren Johan Frederik Storm.
| Johan Storm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. nov. 1836[1][2][3] Lom | ||
| Død | 26. okt. 1920[2] (83 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, universitetslærer, bibeloversetter | ||
| Far | Ole Johan Storm | ||
| Søsken | Oscar Wilhelm Eugen Storm Gustav Storm | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Johan Fredrik Breda Storm, (født 24. november 1836 i Lom i Gudbrandsdalen, død 26. oktober 1920 i Kristiania) er en av Norges mest internasjonalt kjente filologer, med hovedvekt på engelsk. Han grunnla en ny undervisningsmetode i levende språk, og ble en banebryter for fonetikk. Den franske språkmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world».[4] Han ble også kalt «nordmennenes professor Higgins».
Familie
[rediger | rediger kilde]Da Johan Storm ble født i Lom, var faren, Ole Johan Storm, (1806–1850) prest (kapellan) der. Broren Gustav var født i Rendalen i 1845, han ble også professor. Ole Johan Storm ble siden sokneprest i Lardal.
Virke
[rediger | rediger kilde]Johan Storm var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1873 til 1912. Han var en pådriver for å få engelsk som fag i gymnaset, som i 1871 ble delt i latinlinje og reallinje. Da fikk også universitetet en eksamen for de som skulle undervise i engelsk på reallinjene. Dette fikk stor betydning for fagets posisjon på universitetsnivå. I 1877 søkte Storm Stortinget om et stipend på 1.600 kroner året i to år for å skrive et verk om norsk språk, «min første Kjærlighed», fra oldtiden og ned gjennom tidene. Søknaden ble avslått.[5]
Innenfor fonetisk vitenskap viste man tidligere til «de tre S'er»: Engelskmannen Sweet, tyskeren Sievers og nordmannen Storm. Det var Storm som fikk Sweet til å skrive håndboken som dannet grunnlaget for engelsk fonetikk.[6] Fonetikk og engelsk syntaks utgjør også hovedinnholdet i det som ble Storms eget hovedverk, Engelsk filologi. Storm snakket engelsk helt som en innfødt; tysk, fransk og italiensk nesten like godt. Han hadde innsikt i alle romanske og germanske språk, og dessuten i to hundre norske dialekter. Hans evne til å observere og feste lydinntrykk i minnet beskrives som utrolig; han skrev at han klart husket og kunne gjengi melodien i en setning han hadde hørt i Pompeii 20 år tidligere.[7]
Storms bibliotek, omkring 500 bind om norsk og romansk filologi, ble innkjøpt av Bergens Museums bibliotek etter hans død.[8] Han var innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi, det danske vitenskapsakademi og medlem i blant andre Soc. de linguistique i Paris og æresmedlem i Modern Language Assoc. of America.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johan Frederik Breda Storm, Norsk biografisk leksikon ID Johan_Storm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Storm,_Johan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Professor Higgins på norsk, Bergens Tidende 26. oktober 2002
- ^ Finn-Erik Vinje: «Johan Storm» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2021 M09 23 fra [1]
- ^ Sylvain Auroux: History of Linguistics 1999
- ^ Professor Higgins på norsk, Bergens Tidende 26. oktober 2002
- ^ Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen, årgang IX (1922), s. 68.
- ^ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Engelsk filologi Av Johan Storm 1879 – også oversatt til tysk
- Fra «kremmersprog» til verdensspråk – Engelsk som universitetsfag i Norge 1850-1942 Av Arthur O. Sandved, utgitt av Forum for Universitetshistorie, Historisk institutt ved Universitetet i Oslo
- Den levende fonograf – nordmændenes Professor Higgins av Arne Juul, Syddansk Universitetsforlag ISBN 87-7838-671-3