Johan Pareli Nordhuus
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Johan Pareli Nordhuus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juni 1849 | ||
| Død | 6. juni 1923 (73 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Pareli Nordhuus (født 19. juni 1849 i Brønnøy, død 6. juni 1923 på Syvollan i Brønnøy) var los for Vilhelm II av Tyskland på keiserens skip «Hohenzollern» når keiseren seilte i norske farvann.
Johan ble født på Hovøy ved Laukholmen i Brønnøy. Hans far var dampskipslos Hans Andreas Johnsen Nordhuus (1820–1889), som var sønn av stortingsrepresentant for Brønnøy hovedsogn, John Andersen Nordhuus (1785–1863). Johans mor var Kristiane Birgitte Pedersdatter (1818–1890), datter av sjømann og husmann på Indre Torget i Brønnøy; Peder Helgesen (1771–1828).
Keiser Vilhelm IIs reiser til Norge startet i 1889, og tok slutt ved utbruddet av første verdenskrig i 1914. I disse 25 år var Nordhuus los på Hohenzollern.
Forholdet mellom Nordhuus og keiser Wilhelm er utgangspunktet for en vandrehistorie som gikk verden rundt i 1904 og 1912 og som stadig vekk blir referert, i forskjellige sammenhenger. Historien handler om hvordan losen ikke lar seg overstyre av keiseren når de er uenige om hvordan seilingen skal foregå.
Første gang denne historien står på trykk er i 15. september 1904 i Rana Tidende. Historien innledes med at «Et engelsk ugeblad beretter følgende morsomme historie». Harstad Tidende følger opp med identisk historie den 19. september samme år. I disse to utgavene er det ankomsten til en norsk havn som er tema.
Etter dette blir samme historie gjengitt i aviser i Paris, i Australia og på New Zealand. Det samme gjentar seg i 1912, men da har historien skiftet litt karakter. Nå er det den snarsinte, men også rettferdige keiseren, som er hovedtema.