Johan Henrik Langaard
Johan Henrik Langaard | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mars 1899[1] | ||
Død | 22. sep. 1988[1] (89 år) | ||
Beskjeftigelse | Grafiker, kunsthistoriker | ||
Ektefelle | Ingrid Lindbäck Langaard (1944–1948)[2] | ||
Far | Christian Langaard | ||
Nasjonalitet | Norge |
Johan Henrik Langaard (født 13. mars 1899 i Kristiania, død 22. september 1988 i Oslo) var en norsk kunsthistoriker, kjent som leder for Oslo kommunes kunstsamlinger fra 1946 til 1965.[3]
Han var sønn av grosserer og kunstsamler Christian Langaard, tok examen artium 1919, studerte kunsthistorie i Frankrike, Tyskland og Italia, samt var kunstkritiker for Verdens Gang, Tidens Tegn og Morgenbladet. Hans far døde i 1922, og kunstsamlingen hans ble overlatt Nasjonalmuseet, der sønnen i 1929 ble assistent for direktør Jens Thiis.
Etter dennes død i 1942 ble Langaard i 1945-46 konstituert direktør ved Nasjonalmuseet, før han i mars 1946 ble direktør for Oslo kommunes kunstsamlinger og i 1963 fikk åpnet Munchmuseet. I 1946 uttalte han at «Hovedbygningen på Ekely, den lite ildsikre trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskaper.» Edvard Munch hadde gitt Oslo kommune den største gave den noen gang har fått, pr 2020 verd kanskje 50 milliarder kroner. Til takk rev kommunen i 1960 Ekely, der han hadde bodd sine siste 28 år og malt berømte verk. Mens Ibsens leilighet ble hans museum, ble Munchs hjem - basert på det som i Langaards øye egnet seg - revet og omgjort til parkeringsplass.[4]
Han utga flere bøker om Edvard Munch sammen med førstekonservator Reidar Revold. Etter pensjonering i 1965 ble han etterfulgt av Ragna Stang, som i 1968 opplevde at nevnte Revold tilsto å ha stjålet tre Munch-litografier. Selv bosatte Langaard seg i Roma og Firenze som pensjonist.[5] Han var gift med Munch-kjenneren Ingrid Lindbäck Langaard 1944-48.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Johan H. Langaard (1922). Expressionisme og kubisme i Frankrig. Gyldendal. 68 s.
- Johan H. Langaard (1929). Samtida konst i Norge, ett urval bilder med inledande text om nyare norsk målarkonst. Malmö ljustrycksanstalt. 184 s. [Oversatt til svensk av Greta Thiis]
- Johan H. Langaard (1931–1932). Veileder. Nasjonalgalleriet. [Hefter om J. C. Dahl, Christian Krohg og Edvard Munch]
- Johan H. Langaard (1932–1933). I serien Gyldendals små kunstbøker. [Bøker om Per Krohg, Henrik Sørensen, Alf Rolfsen og Axel Revold]
- Jens Thiis, Henrik Grevenor og Johan F. Langaard (1933). Norsk billedkunst siden 1814. Stenersens Forlag. 95 s.
- Johan H. Langaard (1937). Minneutstilling: J. C. Dahls verk. Kunstnernes Hus. 153 s.
- Johan H. Langaard (1937). Norsk og fremmed skulptur i Nasjonalgalleriet. Tanum. 75 s.
- Johan H. Langaard, red. (1950). Oslo 1050-1950: Kunsten og byen. Oslo. 32 s.
- Johan H. Langaard og Reidar Revold (1958). Edvard Munch som tegner. Oslo. 126 s.
- Johan H. Langaard og Reidar Revold (1960). Edvard Munch: Aula-dekorasjonene. Norsk kunstreproduksjon. 100 s.
- Johan H. Langaard og Reidar Revold (1961). Edvard Munch: Fra år til år. Aschehoug. 92 s.
- Johan H. Langaard og Reidar Revold (1962). Edvard Munch: Malerier og grafikk. Norsk kunstreproduksjon. 22 s.
- Johan H. Langaard og Reidar Revold (1963). Edvard Munch: Mesterverker i Munchmuseet. Norsk kunstreproduksjon (Stenersens Forlag). 71 s.
- Johan H. Langaard og Reidar Revold (1966). The Munch Museum, the building and it's collections. Kunsten i dag. 62 s.
- Johan H. Langaard (1967). Edvard Munch i familien Sigval Bergesen d.y.'s eie. Oslo. 116 s.
- Johan H. Langaard (1970). Calcografie, litografie, silografie // Edvard Munch, scelte e annotate da Johan H. Langaard. Firenze: La nuova Italia. 9 s.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Henrik_Langaard[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Johan Henrik Langaard» i Store norske leksikon
- ^ https://magasin.oslo.kommune.no/byplan/dette-bor-oslo-angre-pa#gref
- ^ Pål Hougen (6.10.1988). «Johan H. Langaard, nekrolog». Aftenposten.