Johan Dahl (1895–1964)
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: En biografi bør skildre hele livsløpet; ikke bare ordfører-året |
Johan Dahl | |||
---|---|---|---|
Født | 5. okt. 1895[1] | ||
Død | 1. apr. 1964[2] (68 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Norge |
Johan Dahl (1895–1964) var en norsk sjøoffiser som var NS-oppnevnt ordfører i Drammen fra 1943 til 1944.
Han tiltrådte som ordfører fra 29. juni 1943, da han avløste Viig. Han ble sittende som ordfører frem til august 1944 da han ble avløst av Ole Norstad. Han hadde vært medlem av Nasjonal Samling siden 1933 og hadde ikke senere gjort forsøk på å melde seg ut av partiet. Han kom med en lengere redegjørelse for sitt forhold under krigen. Han tjenestegjorde før krigsutbruddet i nøytralitetsvernet og var sjef for torpedobåten «Stegg» i sjøforsvaret. Senere ble han sjef for jageren «Troll» og han var ombord denne da radiotelegrafisten oppfanget meldingen om krigen i Oslofjorden. Han redegjør ellers for sin innsats, hvor han mener han fulgte de ordrer som ble utendt. Det hele endte imidlertid med at fartøyet ble overmannet i nærheten av Florø. Han måtte da undertegne en offierserklæring av vanlig innhold, hvor det het at han ikke for framtiden skulle bære våpen mot tyskerne. Han reiste så til Østlandet og tok tilslutt stilling som brigadefører i Arbeidstjenesten, hvor han fungerte fra april 1941. Han mente han var nødt til å ta denne jobben da han ikke hadde noen formue og hadde ansvaret for sin familie.[3] Totalt sett så endte ikke Dahl med å sette noen preg på byen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Drammens Tidende», side(r) 1, utgitt 14. juni 1945, besøkt 2. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Heimefrontsoldaten i Eggedal skulde skytes i benet». Drammens Tidende. Drammen. 14. juni 1945. s. 1.
- ^ Nøkleby, Berit (1996). Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie. B. 5. Drammen: Drammen kommune. s. 77–78.